Lars Olsen
Lars Olsen (født 13. mars 1826 i «Vesterfjellene», Vefsn, død 8. januar 1892 ved å drukne på Røssvatnet) var en sørsamisk «finneskolelærer» i Vefsn, senere lærer i Hattfjelldal.[1] Hans beretning fra 1885 med egne minner om hvordan runebomme ble brukt omkring 1836, er en av svært få førstehåndberetninger om bruk av runebomme.[2] Den ble utgitt på tysk av Just Qvigstad i 1888, og er senere gjenutgitt på norsk i 1997, 2002 og 2010.[3][2][4][5] Lars Olsen var sønn av Ole Jonsen Vesterfjell og brorsønn av Nils Jonsen Vesterfjell, kjent som Njaarke-Næjla. Det var onkelen Næjla som eide Bindalstromma som Lars observerte i bruk.[6] Lars, som fikk tilnavnet «Skul-Lars-Olso», tok lærerutdanning ved Tromsø Seminar i 1853, og arbeidet først i Vefsn og deretter fra 1859 i Hattfjelldal.[7] Olsens beretning viser runebomma brukt til spådomskunst: «hvor er det heldigst for meg å føre reinflokken min denne vinteren».[8] Olsen nevner også at barna kunne bruke runebomma i imitasjonslek.[4] Referanser
Autoritetsdata
|