|
Lagfiskeskarv (Phalacrocorax sulcirostris) er medlem av skarvfamilien. Den er vanlig i mindre elver og innsjøer i de fleste områdene av Australia og nordlige New Zealand. De blir rundt seksti centimeter i kroppslengde, og er helsvarte med blågrønne øye.
Beskrivelse
Lagfiskeskarv er en liten skarveart som måler 60–65 cm,[2] den har svart fjærdrakt med grønnskjær og skjellmønster på oversiden.[3] Kjønnene har lik fjærdrakt, i hekkesesongen viser de uregelmessige, hvite fjærer på hodet og halsen, grønnskjæret slår mer over i bronsefarge.[4] Det lange slanke nebbet er grått, og bein og føtter svarte. Voksne fugler har grønn iris, juvenile brun, ungfugler har mer brunt i fjærdrakten.[3]
Lagfiskeskarver er utbredt fra Malayahalvøya gjennom Indonesia, men ikke Sumatra, videre gjennom Ny-Guinea, inkludert D'Entrecasteaux-øyene, Salomonøyene og over hele Australia.[5] De lever også på Nordøya på New Zealand.[3] Denne arten holder seg alltid ved vann,[2] helst ferskvann, og finnes i innlandet og noen ganger i grunne kystområder.
Dietten til lagfiskeskarver er hovedsakelig fisk og ferskvannkreps,[3] og de eter en høyere del av fisk enn kortnebbskarv, som eter mer tifotkreps. Lagfiskeskarver er mer sosiale enn andre skarvearter, og kan samles i store flokker som noen ganger flyger i V-formasjoner.[4]
Hekkingen foregår en gang i året, i det sørlige Australia om våren eller høsten, i tropiske regioner skjer det før eller etter monsunen. Reiret er en liten plattform bygget av tørkede greiner og stokker i et tre som står i vann. Reiret er ofte plassert i nærheten av andre vannfugler, slik som andre skarver, hegrer, ibiser eller skeistorker. De legget tre til fem, typisk fire lyseblå ovale egg på 48 x 32 mm.[3] Eggene er dekket med et tynt lag av kalk, noe som gir dem en matthvit utseende. Reiret og eggene blir stadig mer farget med avføring gjennom hekkesesongen.[6]
Inndeling
Inndelingen av skarvefamilien følger HBW Alive og er i henhold til J. Orta (2016).[7] Det hersker fortsatt usikkerhet omkring inndelingen, både med hensyn til antallet arter/underarter og antallet slekter. Kennedy & Spencer (2014) klassifiserer for eksempel skarvene i sju slekter og regner flere arter.[8] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[9] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun forklarende beskrivelser. Elleve arter er ifølge IUCNs rødliste truet av utryddelse, i en eller annen grad.[10]
Treliste
- Phalacrocoracidae, skarvefamilien
- Microcarbo (småskarver)
- Phalacrocorax (storskarver og toppskarver)
- P. gaimardi, rødfotskarv (basal her, men kanskje monotypisk i Poikilocarbo) (nær truet)
- P. magellanicus, magellanskarv
- P. bougainvilliorum, guanoskarv (nær truet)
- P. atriceps, knoppskarv (inkl. bransfieldensis, georgianus, nivalis, melanogenis og purpurascens)
- P. verrucosus, kerguelenskarv
- P. carunculatus, vorteskarv (nær truet)
- P. chalconotus, bronseskarv (nær truet)
- P. onslowi, chathamskarv (kritisk truet)
- P. campbelli, campbellskarv (nær truet)
- P. ranfurlyi, bountyskarv (nær truet)
- P. colensoi, aucklandskarv (nær truet)
- P. auritus, totoppskarv
- P. brasilianus, flodskarv
- P. harrisi, galapagosskarv (nær truet)
- P. penicillatus, blåhakeskarv
- P. pelagicus, beringskarv
- P. urile, rødmaskeskarv
- P. aristotelis, toppskarv
- P. carbo, storskarv
- P. capillatus, japanskarv
- P. capensis, kappskarv (sterkt truet)
- P. nigrogularis, araberskarv (nær truet)
- P. neglectus, benguelaskarv (sterkt truet)
- P. fuscicollis, bengalskarv
- P. sulcirostris, lagfiskeskarv
- P. fuscescens, tasmanskarv
- P. varius, australskarv
- P. punctatus, hvithalsflekkskarv
- P. featherstoni, svarthalsflekkskarv (sterkt truet)
Referanser
- ^ a b BirdLife International. 2016. Phalacrocorax sulcirostris. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696788A93586929. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696788A93586929.en. Downloaded on 04 November 2018.
- ^ a b «Little Black Cormorant». Australian Museum - Birds in Backyards. Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 25. august 2012.
- ^ a b c d e Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005
- ^ a b Parks & Wildlife Service, Tasmania Little black cormorant, Phalacrocorax sulcirostris Arkivert 9. desember 2018 hos Wayback Machine. Hentet 25. august 2012
- ^ Sibley, Charles Gald; Monroe, Burt Leavelle (1990). Distribution and Taxonomy of Birds of the World. Yale University Press. s. 300. ISBN 0300049692.
- ^ Beruldsen, Gordon (2003). Australian Birds: Their Nests and Eggs. Kenmore Hills, Qld: self. s. 191. ISBN 0-646-42798-9.
- ^ Orta, J. (2016). Cormorants (Phalacrocoracidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Kennedy, Martyn and Spencer, Hamish G. (2014). Classification of the cormorants of the world. Molecular Phylogenetics and Evolution 79 (2014) 249–257
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-12-27
- ^ The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2016-3. Besøkt 2016-12-27
Eksterne lenker
|
