|
Hvithalsflekkskarv
Hvithalsflekkskarv (Phalacrocorax punctatus) er et medlem av skarvfamilien og endemisk til New Zealand. Hvithalsflekkskarver er ca. 70 centimeter i gjennomsnittlig lengde og veier ca. 1,2 kilo. De skiller seg fra andre typiske skarvearter med slank kroppsform og gjennomgående lyse farger, der lys brungrått er dominerende farge. Fjærene på rygg og venger har små, markerte svarte flekker. I hekkedrakten har de framoverbøyet dobbel fjærtopp. Hale, overgump og undergump og området fra tarsen og opp er svart. De har en bred, klar, hvit stripe på hver side av halsen og opp til oversiden av øyet. Den nakne huden i andletet er i grønt. Ikke-hekkedrakta mangler fjærtoppene, undersiden blir bleikere og den hvite stripen langs halsen er smalere og utydelig. Nebbet er alltid brunt og føttene gule. Ungfugler har blekere farger i fjærdrakten og mangler helt den hvite stripen på halsen. _in_flight_2.jpg) Hvithalsflekkskarver hekker på et lite utvalg av stader langs kysten av både Nordøya og Sørøya. Dette inkluderer Haurakigolfen og Wellington Harbour på Nordøya. De hekker dessuten i Marlborough-sundet og sørover kysten til Banks Peninsula. Videre fra North Otago ned til The Catlins på sørøstre hjørne av Sørøya. På vestkysten av Sørøya, i Foveaux-sundet og rundt Stewart Island/Rakiura er hekkeplassene mer spredde. Denne skarvearten danner både små og store kolonier, fra 10 til 700 par, men deler ikke kolonien med andre skarvearter. Hekketiden varierer mye med hekkelokaliteten, samlet sett er det så å si året rundt. Hvithalsflekkskarver legger typisk tre egg i kullet, rugetiden er i gjennomsnitt 31 dager og ungene trenger ytterligere mellom 57 og 71, typisk 62 dager til de er flygedyktige. De kan nå levealder på 10 år. Utenom hekkesesongen kan de trekke over lange strekninger langs kysten for å søke etter føde, opp til 500 kilometer er registrert for en ringmerket ungfugl. Beitende hvithalsflekkskarver kan danne flokker på opp til 2000 individer. De beiter på dypt vann opp til 15 kilometer fra land. Føden består hovedsakelig av opp til 15 centimeter lange fisker og marine virvelløse dyr, dette inkluderer små sovekutlinger, morider, brisling og blekkspruter. Mest vanlig varer dykket i 30 sekunder med pauser på 15 sekunder, men de kan være under vann i 70 sekunder. InndelingInndelingen av skarvefamilien følger HBW Alive og er i henhold til J. Orta (2016).[2] Det hersker fortsatt usikkerhet omkring inndelingen, både med hensyn til antallet arter/underarter og antallet slekter. Kennedy & Spencer (2014) klassifiserer for eksempel skarvene i sju slekter og regner flere arter.[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun forklarende beskrivelser. Elleve arter er ifølge IUCNs rødliste truet av utryddelse, i en eller annen grad.[5] Treliste
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
