|
Kyndelsmesse Kyndelsmesse (på latin Praesentatio Domini; formelt «festen for Herrens fremstilling i templet», latin Missa Candelarum, også kalt Purificatio Mariæ)[1] er en katolsk og ortodoks festdag som feires 2. februar. Dagen feires til minne om fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem førti dager etter fødselen.[1][2] Det norske navnet «kyndelsmesse» kommer fra norrønt kyndill, som har sammenheng med det latinske candela, «lys», og kommer av de vokslysene som ble delt ut til kirkelyden under messen. Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen i 1771.[2] TidfestingFremstillingen i tempelet var en jødisk tradisjon som ble utført førti dager etter fødselen for gutter og åtti dager for jenter; dette tilsvarer den renselsesperioden moren måtte gjennom etter fødselen (3. Mos 12, 2–4).[2] Ifølge Lukasevangeliet tok Maria og Josef ham med til tempelet førti dager etter fødselen, og da man først feiret fødselsfesten den 6. januar ble Hypapante feiret 14. februar. Senere ble fødselsfesten flyttet til 25. desember, og det følger da at man daterer fremstillingen til 2. februar. Historisk bakgrunnFesten ble først feiret til minne om møtet mellom Jesusbarnet og Simeon (Luk 2, 25–40),[1][3] og var kjent som Sankt Simeons dag, eller Hypapante (gresk for «møte»).[3] Den oldkirkelige pilegrimen Egeria skrev at den ble feiret i Jerusalem allerede ca. 386 med en prosesjon fra Gravkirken til Oppstandelsesbasilikaen.[3] I 542 innførte keiser Justinian festen i Konstantinopel. Da hadde den allerede kommet til Roma, hvor pave Gelasius I hadde fremmet den på slutten av 400-tallet.[3] Den fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste i vest før under pave Sergius I mot slutten av 600-tallet, som også bestemte at alle vokslys som skulle brukes i kirkene kommende år, skulle velsignes denne dagen.[2][3] Feiringen har blitt satt i sammenheng med en hedensk romersk fest, lupercalia, som også ble markert med lysprosesjon 2. februar til ære for gudinnen Ceres.[3][4] Festen fikk etter hvert karakter av en Mariafest. Slik er den også beskrevet i Missale Romanum fra 1570. Etter andre Vatikankonsil ble den igjen en Kristusfest, i likhet med Maria budskapsdag som også i lang tid hadde blitt feiret som Mariafest. I 1969 ble det formelle navnet Praesentatio Domini, «Herrens fremstilling». Ut fra katolsk teologi var dette mer korrekt, ettersom Den katolske kirke anser Maria som uplettet og derfor uten behov for noen renselse.[trenger referanse] Feiring i NorgeI Norge var kyndelsmesse, eller kyndelsmess som den gjerne ble kalt, en viktig festdag. Mange steder på Vestlandet og i Nord-Norge var det vanlig å se på kyndelsmesse som den siste juledagen. Man spiste gjerne julemat og hadde flotte feiringer i kirkene.[2] Kyndelsmesse ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1771. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[5] Det var ikke vanlig å ta med seg velsignede vokslys hjem fra kirken, men å støpe egne talglys til denne dagen. Dagen er avmerket med et syvarmet kandelaber på primstaven.[2] I folketradisjonen var det vanlig å se på barns atferd denne dagen og lese varsler ut fra denne. Kyndelsmesse ble ofte regnet som midtvinters, og den som hadde brukt opp mer enn halvparten av korn, fôr og annet som var lagret for vinteren, kunne være ille ute.[2] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||
