|
KrenkelseKrenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap og psykologi. I dagligtale betyr «å krenke» å 'overtre en lov' eller 'å vanære, ydmyke og såre noen'.[1] En krenkelse er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter.[2] Som juridisk begrepDen enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde».[3] «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».[4] Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».[5] Å kunne påvise grov uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme».[6] Begrepets betydning i opplæringslovenLovforarbeidet definerer krenkelse som følgende:[7]
I selve lovteksten har en listet opp de mest alvorlige formene for krenkelse:[8]
Psykologisk
I psykologien er «krenkelse» en reaksjon på stimuli, som påvirker subjektets Selv- og virkelighets-oppfatning. Den aktiverer affektive størrelser som skam, misunnelse, skyld og ydmykelse. Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets persepsjonelle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles narsissistisk sårbarhet. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser. Se også
Referanser
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
