Kornisk (eget navn Kernowek, Kernewek)[4] er et av de brittonskekeltiske språk, det vil si samme gruppe som walisisk, bretonsk og cumbrisk.[5] Det er et gjenopplivet språk, etter å ha blitt utdødd som et levende språk i dagliglivet i Cornwall på slutten av 1700-tallet. Kunnskap om kornisk, også taleevne til en viss grad, fortsatte imidlertid å bli videreført innen familier og av enkeltpersoner,[6] og en vekkelse begynte tidlig på 1900-tallet. Språket har et økende antall andrespråklige,[7] og et svært lite antall familier oppdrar nå barn til å snakke gjenopplivet kornisk som førstespråk/morsmål.[8][9] Kornisk er for tiden anerkjent under Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk,[10] og språket blir ofte beskrevet som en viktig del av kornisk identitet og kulturarv.[11][12]
P-keltisk språk
Kornisk er et brittonsk keltisk språk, og derfor er det også et P-keltisk språk.[5] «P-keltisk» eller «Q-keltisk» er et skille som er laget for øykeltiske språk.[5] Skillet går ut på at der indoeuropeisk hadde lyden qu([kʷ]), har P-keltisk fått lyden p. Den andre språkgrenen, Q-keltisk har [kʷ] blitt erstatta av c.[5] For eksempel heter tallet «fire» i irsk ceathair, mens det i kornisk heter peswar.[5] Flere eksempler nedenunder[5]:
Engelsk
son
head
worm
feather
everyone
Norsk
sønn
hode
mark, orm
fjær
alle
Irsk (Q)
mac
cenn
cruiv
cluv
cách
Kornisk (P)
map
pen
pryf
plüf
pup
Walisisk (P)
map
pen
pryv
pluv
paup
Vokabular
Vokabularet er omkring 80 % felles med bretonsk, 75 % med walisisk, 35 % med irsk gælisk og 35 % med skotsk gælisk.
Bortfall av kornisk
Den siste kjente personen som snakket kornisk som eneste morsmål var Dolly Pentreath, som døde i desember 1777.[13][14]
Når kornisk som muntlig form døde helt (før revitaliseringen), er det forskjellige kilder med forskjellig konklusjon. Historikeren Hobson Matthews nevner Davy i sin History of St. Ives, Lelant, Towednack, and Zennor. Her sier Matthews at Davy var en kornisk bonde som visste hva navnene i nabolaget betød, samt «kunne snakke noen fraser på språket».[15] Dette er imidlertid kritisert av Henry Jenner:
Med mindre mr. Matthews, hvis vurdering her kan stoles på, faktisk hørte ham gjøre det, er det siste utsagnet vanskelig å tro på.[16]
Grenoble og Whaley (2008) uttaler at: John Davey fra Zennor (også kjent som Davy) døde i 1891 som siste morsmålsbruker.[13]
Gjenopplivning
I nyere tid har det vært drevet kampanjer for å øke bevisstheten om språket i Cornwall, og omkring 3 500 mennesker snakker det, 100-150 av dem helt flytende.[17][18]
Shield E., Lesley. (1984). «Unified Cornish–-Fiction or Fact? an examination of the death & resurrection of the Cornish language». Journal of Multilingual & Multicultural Development.