|
Britisk (keltisk)
Britisk eller mer korrekt som brytonsk (også karakterisert som brittonisk, gammelbrytonisk, eller fellesbrytonisk) var et P-keltisk språk som ble snakket på De britiske øyer i oldtiden. Britisk er en form for øykeltiske språk som hadde utviklet seg fra et før-keltisk, et hypotetisk foreldrespråk som allerede hadde begynt å skille seg ut i ulike dialekter eller språk allerede før 500-tallet e.Kr.[1][2][3] Inn i 500-tallet ble britisk adskilt i fire ulike språk: walisisk, bretonsk, kornisk, og kumbrisk.[4] Det er som hevder at piktisk kan ha hatt nære bånd til brytonsk, mens andre forskere mener at piktisk var et selvstendig språk, om enn preget av brytonsk. Om førstnevnte er riktig kan piktisk således betraktes som det femte språkgrenen av brytonsk.[5][6][7] Bevis fra walisisk viser en stor innflytelse fra latin på brytonsk i løpet av den romerske perioden, og særlig i begreper knyttet til kirken og kristendom hvor bortimot alle begreper er avledet fra latin.[8] Brytonsk ble senere erstattet i Skottland sør for fjorden Firth of Forth av skotsk-gælisk og mellomengelsk (som utviklet seg her til skotsk), skjønt det overlevde inn i middelalderen i sørlige Skottland og Cumbria, — kumbrisk. Britisk ble gradvis erstattet av engelsk over hele England; i nord forsvant kumbrisk så sent som på 1200-tallet og i sør var kornisk i praksis et dødt språk på 1800-tallet. O'Rahillys historiske modell antyder muligheten for at det var et brytonsk språk i Irland før spredningen av goideliske språk her, det som ble irsk-gælisk og skotsk-gælisk, men dette synet har ikke stor aksept blant andre filologer. Referanser
Litteratur
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
