|
Kabelhendelsene i Østersjøen 2024
Kabelhendelsene i Østersjøen 2024 viser til bruddene på de to undersjøiske telekommunikasjonskablene– BCS East-West Interlink og C-Lion1 – omtrent samtidig og på samme sted i Østersjøen. De samtidige bruddene på begge kablene i samme område førte til anklager fra europeiske myndighetspersoner og NATO medlemsland om at skadene skyldtes hybridkrigføring og sabotasje. BakgrunnBCS East-West Interlink er en 218 km lang undersjøisk kommunikasjonskabel som går gjennom Østersjøen. Den ble bygget i 1997 av Alcatel og eies av Arelion. Kabelen forbinder Šventoji i Litauen med Katthammarsvik på østkysten av den svenske øya Gotland.[1] C-Lion1 er en undersjøisk kommunikasjonskabel mellom Finland og Tyskland. Kabelen eies og driftes av det finske telekommunikasjons- og IT-selskapet Cinia Oy, og er den første direkte kommunikasjonskabelen mellom Finland og Sentral-Europa etter oppstarten i mai 2016.[2][3] Et år tidligere fant en lignende hendelse med forstyrrelse av undersjøisk infrastruktur sted da det kinesiske skipet Newnew Polar Bear dro ankeret sitt over havbunnen og skadet en rørledning og undersjøiske kabler mellom Sverige og Estland.[4] Generelt, per 2024, blir rundt 200 undersjøiske kabler kuttet eller forstyrret årlig,[5] oftest som følge av utilsiktet skade fra fiskeriutstyr eller skipsanker.[6][7] KabelbruddDen 18. november 2024[8] kunngjorde telekommunikasjonsselskapet Telia Lithuania at den undersjøiske kabelen BCS East-West Interlink mellom Litauen og Sverige var blitt «kuttet» søndag morgen rundt klokken 10 lokal tid.[9] Omtrent samtidig ble den undersjøiske kabelen C-Lion1, som sørger for datakommunikasjon mellom Finland og Tyskland, kuttet i samme område av Østersjøen. Begge hendelsene resulterte i avbrudd i telekommunikasjonstjenestene.[10][11] Feilen på C-Lion1 ble oppdaget utenfor kysten av den svenske øya Öland,[12] og de to skadene ble registrert rundt 100 kilometer fra hverandre.[13] En talsperson fra Arelion beskrev skaden på BCS East-West Interlink-kabelen som «ikke delvis ødelagt. Den er helt ødelagt».[14] På tidspunktet for hendelsen sto kabelen for omtrent en tredjedel av Litauens internettkapasitet.[13] Ifølge C-Lion1 operatøren Cinia Oy ble kabelen ødelagt av en ytre påvirkning under vann.[15] Cinia sjef Ari-Jussi Knaapila uttalte at selskapet var i ferd med å gjennomføre fysiske inspeksjoner på stedet der feilen oppsto.[13][16][17] BCS East-West Interlink og C-Lion1 forbindelsene ble gjenopprettet den 28. november 2024.[18][19] Kinesisk skipData fra MarineTraffic viser at det kinesisk-registrerte tørrlastskipet Yi Peng 3 forlot den russiske Østersjøhavnen Ust-Luga 15. november 2024. Informasjon om skipets destinasjon varierte mellom ulike mediekilder, hvor Port Said i Egypt ble nevnt oftest. MarineTraffic oppga imidlertid at destinasjonen var ukjent ved avreise.[20] Den 17. november, mellom 02:30 og 12:19, passerte skipet den svenske øya Gotland. Yi Peng 3 krysset BCS East-West. Rundt kl. 11:00 mottok den litauiske telekomleverandøren Telia i Vilnius en feilrapport: forbindelsen mellom Šventoji i Litauen og Gotland i Sverige var brutt. Skipet krysset flere ganger over posisjonen der de to kablene var skadet.[21][22][23] Tre timer senere, 03:00 den 18. november, rapporterte den finske nettverksleverandøren Cinia om tap av datatrafikk via C-Lion1. Det ble klart at kabelen mellom Gotland og Öland var skadet. I dette området seilte Yi Peng 3 uten AIS signal.[24] Den danske allmennkringkasteren DR sendte en drone for å undersøke skipet, som viste bilder av hvordan et av ankrene til Yi Peng 3 var blitt ødelagt – ifølge Neue Zürcher Zeitung en indikasjon på at fraktskipet kan ha ødelagt kablene.[25] Den 19. november 2024 observerte danske sjøforsvaret Yi Peng 3 i Østersjøen etter mistanke om at det var involvert i sabotasje.[26] Pågripelsen av det kinesiske fartøyet var den første håndhevelsesaksjonen under Konvensjonen for beskyttelse av undersjøiske telegrafkabler siden en hendelsen med transatlantiske kabler i 1959.[27] Siden 20. november 2024 har Yi Peng 3 vært ankret opp i Kattegat og blitt voktet av det danske sjøforsvaret.[28] Den 22. november sendte den tyske kystvakten Bad Düben, og den svenske kystvakten sendte også Poseidon, et av sine største skip, for å slutte seg til det danske patruljefartøyet HDMS Hvidbjørnen (F360) for å overvåke Yi Peng 3 i Kattegat.[29][30] Den 22. november ankom et skip fra den finske kystvakten, Turva, et svensk kystvaktskip og Bamberg fra det tyske forbundspolitiet stedet der C-Lion1-undersjøiske datakabel var skadet, for å undersøke ved hjelp av ROVer fra det svenske forsvaret.[31] Den 19. desember gikk myndigheter fra Kina, Sverige, Tyskland, Finland og Danmark om bord på Yi Peng 3 i Kattegat. Svensk politi og den svenske havarikommisjonen deltok, gjennomførte avhør med mannskapet og tekniske undersøkelser, inkludert inspeksjon av ankringsutstyret. Jonas Bäckstrand i den svenske havarikommisjonen, uttalte at viktige observasjoner ble gjort, selv om detaljene forblir ukjente.[32] De kinesiske representantene tillot ikke tilgang for Henrik Söderman, den svenske offentlig anklageren, ifølge svenske myndigheter.[33] Den svenske regjeringen hadde presset kinesiske myndigheter for å få skipet til å flytte seg fra internasjonalt farvann inn i svensk territorium for å muliggjøre en fullstendig etterforskning.[33] Den 21. desember 2024 rapporterte danske myndigheter at skipet hadde hevet anker og fortsatt sin reise. En uttalelse fra den svenske kystvakten opplyste at Yi Peng 3 gjorde dette på eget initiativ, med den oppgitte destinasjonen Port Said i Egypt.[34] ReaksjonerUtenriksministrene i Tyskland og Finland utstedte en felles uttalelse der de uttrykte dyp bekymring over forstyrrelsen av C-Lion1-kabelen og uttrykte mistanke om mulig hybridkrigføring utført av Russland. Dette skjer midt under Russlands invasjon av Ukraina og økte spenninger mot NATO medlemsland.[35] Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius omtalte hendelsen som en sabotasjehandling[8] og uttalte at «ingen» trodde kablene ble kuttet ved et uhell.[14] De litauiske væpnede styrkene uttalte at NATO medlemmer kommuniserte med hverandre for å fastslå årsaken til forstyrrelsene.[14] Litauens sjøforsvar kunngjorde økt overvåking av farvannet som svar på hendelsene og ville diskutere ytterligere tiltak med allierte.[8] Europeiske regjeringer anklaget Russland for å eskalere hybride angrep på Ukrainas vestlige allierte, men rettet ikke en direkte anklage mot Russland for å ha ødelagt sjøkablene.[36] Kremls talsmann Dmitrij Peskov avviste mistankene og kalte dem «absurde» og hevdet at Russland ble beskyldt uten bevis.[36] Den 26. november 2024 uttalte det kinesiske utenriksdepartementet i en erklæring at de hadde «ingen kjennskap» til hendelsen.[37] EtterforskningSverige og Finland vil utføre en felles etterforskning.[38] I en pressemelding 19. november uttalte den svenske Åklagarmyndigheten at sakene etterforskes som sabotasje.[39] Ifølge det svenske sjøforsvaret hadde de en «nesten 100 % identifikasjon» av skipene som befant seg i området der de to kabelbruddene skjedde.[40] Det svenske sjøforsvaret bruker ROVer for å undersøke det sørlige stedet for de to kablene, for å støtte den svenske påtalemyndigheten og politiet i deres etterforskning. Den finske Centralkriminalpolisen opplyste 20. november at de hadde startet forundersøkelser, i samarbeid med Riksadvokatens kontor, etter at Cinia sendte inn en forespørsel om etterforskning.[41] Litauens riksadvokatembete innledet en forundersøkelse om terrorisme.[42] Den 26. november signerte de tre nasjonene en avtale om å fortsette med en felles etterforskning, koordinert gjennom Eurojust.[43] Etter anklagene om sabotasje fra Yi Peng 3 ba Sverige Kina om å samarbeide med svenske myndigheter i saken, ifølge statsminister Ulf Kristersson. Kina gikk med på å samarbeide i etterforskningen den 29. november 2024. Kina var klar til å «jobbe med relevante land for å finne sannheten,» sa en talsperson for utenriksdepartementet. Kina og Sverige var i tett kontakt om saken, la hun til.[44] Europeiske myndigheter har ikke utelukket sabotasje, mens amerikanske etterretningsfunksjonærer vurderte at kablene ikke ble kuttet med vilje.[45] Se også
Referanser
Autoritetsdata
|
||||||||||||||||||||||||
