|
Jupiter Hammon
 Jupiter Hammon (født 17. oktober 1711, død en gang før 1806) var en amerikansk poet som ble den første afroamerikansk som ble utgitt i Nord-Amerika da et dikt av ham ble trykket i 1760. Han var en slave hele sitt liv, og datoen for hans død er ukjent. Hammon var fortsatt i live i 1790 da han var 79 år gammel, og han var død før 1806. Jupiter Hammon var en hengiven kristen, og sammen med Phillis Wheatley (1753–1784), som han priste i et dikt, betraktes han som grunnleggeren av afroamerikansk litteratur. Hammon var født i slaveri og var eid i fire generasjoner av familien Lloyd av Queens på Long Island i New York. Hans foreldre var begge slaver. Hans far, som fikk navnet «Opium», kunne i motsetning til de fleste slaver både lese og skrive. Den 24. september 1786 uttrykte han sitt syn på slaveriet da han avleverte sin «Tale til negrene i staten New York» («Address to the Negroes of the State of New York», utgitt i 1806), også kalt «Hammon-talen», for det afrikanske samfunnet. Hammon skrev talen da han var 76 år etter et langt liv i slaveri. Talen inneholder hans berømte ord: «Om vi noen gang kommer til Himmelen vil vi ikke finne noen som vil klandre oss for å være svarte eller for å være slaver.»[2] Talen støttet seg tungt på kristne motiver og teologi. Eksempelvis sa Hammon at svarte mennesker burde opprettholde sin høye moralske standard ved å være slaver på jorden hadde de allerede sikret seg en plass i himmelen. Hammons tale fremmet også tanken om en gradvis frigjøring som en måte å få slutt på slaveriet.[3] Det er antatt at Hammon uttrykte denne planen ettersom han visste at slaveriet var så befestet i det amerikanske samfunnet at en øyeblikkelig frigjøring av alle slaver ville være vanskelig å gjennomføre. Hans tale ble opprinnelig utgitt av kvekere i New Orleans og ble senere trykket på nytt av flere grupper som var motstandere av slaveriet, inkludert «Samfunnet i Pennsylvania for fremme av abolisjon av slaveriet»,[4] kanskje særlig på grunn av de sterke kristne motivene og tankene om gradvis frigjøring var moderat nok til å bli tatt seriøst av det hvite. Hammons berømte tale og hans poesi er ofte benyttet i antologier. Han var den første kjente afroamerikaner som hadde fått utgitt dikt i USA. Flere år senere i 1767 hadde Phillis Wheatley fått trykket sine dikt, men i England og ikke USA. Hammon var en elsket tjener, medarbeider, bonde og håndverker i familien Lloyds forretning. Han fikk lov til å gå på skole og ble en hengiven kristen, det samme var familien Lloyd. Hans første dikt ble skrevet på juledagen 1760: «En kveldstanke. Kristi frelse med de angrendes skrik: Komponert av Jupiter Hammon, en neger som tilhører herr Lloyd av Queens Village på Long Island, 25. desember 1760». Det ble et utgitt på ett stort ark.[5] Tre andre dikt og tre prekener fulgte senere. I 1778 skrev han en ode til Wheatley: «An Address to Miss Phillis Wheatly».[6] Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning. I Hammons berømte tale, som også var hans siste kjente utgivelse, sa han videre at selv om ham personlig ikke hadde noen ønsker om å bli fri, ønsket han at andre, særlig «de unge negre, var frie».[7] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
