|
Ode Ode (fra gresk ᾠδή, ōidḗ, grunnbetydning «sang»)[2] er en form for høystemt lyrisk poesi som tar opp filosofiske eller moralske temaer eller hyller framstående personer eller en guddom.[3] En ode kan gjerne være et rimfritt dikt. En klassisk ode er strukturert i tre hoveddeler: strofen, antistrofen og epoden. Ulike former som den homotetisk oden[4] og den uregelmessige oden kommer også inn. I antikken ble begrepet benyttet om sanger og sangbare dikt generelt, fra senantikken ble det utviklet en mer spesifikk betydning. I renessansen ble ordet brukt som musikalsk benevnelse for komposisjoner skrevet i samsvar med ode-idealene fra antikken. Greske oder var opprinnelig poetiske stykker framført med musikalsk akkompagnement. Etter hvert som tiden gikk, ble de gradvis kjent som personlige lyriske komposisjoner enten de ble sunget (med eller uten musikkinstrumenter) eller bare resitert (alltid med akkompagnement). De fremste instrumentene som ble brukt var aulos og lyre (sistnevnte var det mest ærede instrumentet for antikkens grekere). Det er tre typiske former for oder: den pindariske,[5] horatiske[6] og uregelmessige.[7] Pindariske oder følger formen og stilen til Pindaros. Horatiske oder følger konvensjonene til Horatsus; odene til Horatsus imiterte bevisst de greske tekstforfatterne som Alkaios og Anakreon. Uregelmessige oder bruker rim, men ikke den tredelte formen til pindarisk ode, og heller ikke to- eller firelinjers strofen til horatiansk ode. Oden er et lyrisk dikt. Den formidler opphøyde og inspirerte følelser. Det er en lyrikk i en forseggjort form, uttrykt i et språk som er fantasifullt, verdig og oppriktig. I likhet med lyrikken er en ode av gresk opprinnelse. Kjente oder
Referanser
Litteratur
Generell litteratur
|
