Jordens tidsaldre

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Jordens tidsaldre dekker ca. 4,6 milliarder år siden deles av geologer inn i forskjellige tidsavsnitt. De lengste av disse heter eoner, som i sin tur deles i æraer, disse igjen i perioder, epoker og aldre.

Den grenen av geologien som forsker på jordens tidsavsnitt, heter stratigrafi.

Eonene er arkeikum, som varte fra jordens dannelse til 2,5 milliarder år før nåtid, proterozoikum (2500–542 millioner år siden) og fanerozoikum (542 millioner år siden til i dag). Arkeikum og proterozoikum slås ofte sammen under betegnelsen prekambrium.

Æraene som fanerozoikum inndeles i, er jordens oldtid (paleozoikum, 542–251 millioner år siden), jordens mellomalder (mesozoikum, 251–66 millioner år siden) og jordens nytid (kenozoikum, 66 millioner år siden til i dag).

Periodene i jordens oldtid er kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm. Periodene i jordens mellomalder er trias, jura og kritt. Periodene i jordens nytid er paleogen og neogen.

Epokene i paleogen er paleocen, eocen og oligocen. Epokene i neogen er miocen, pliocen, pleistocen og holocen.

Modellen nedenfor gjengir navnene på de ulike tidsperiodene i jordens utvikling. Den øverste rekken gjengir forholdsmessig hele jordens tidsalder slik som tidsuret øverst i denne artikkelen også gjør, men med ulike farger. De eldste Arkeikum og Proterozoikum er grått og blått segment i tidsuret, men mørkrosa og lysrosa i øverste rekke av tidsskalaen nedenfor. Fanerozoikum (tiden fra kambrium) er det nyeste, fargerike segmentet av tidsuret og fremstår som blått i øverste rekke i figuren i tidsskalaen nedenfor. De videre rekkene representerer deretter videre fininndelinger av periodene i fanerozoikum.

• Geologisk tidsskala