|
PaleocenPaleocen er den eldste geologiske tidsepoken i tertiærperioden (65-56 millioner år siden).[1] Sammen med eocen (56-33,9 millioner år siden) og oligocen (33,9-23 millioner år siden) utgjør paleocen paleogen (65-23 millioner år siden), en periode som sammen med det påfølgende neogen utgjør jordens nytid. Faunaen i denne perioden var preget av den svære masseutryddelsen som markerte slutten på Kritt-tiden, kjent som Kritt-paleogen-utryddelsen.[2] Paleocen begynte ved grensen mellom kritt og tertiær da de landlevende dinosaurene døde ut, noe som ga rom for en rask utvidelse og utbredelse av fugler, da som noen svært store, ikke flygedyktige, kjøttetende fugler.[3] Til en viss grad også pattedyrtyper under epoken, men de var fortsatt forholdsvis få og små, og mange av de kjente artene representerer grupper som nå er utdødde. Klimaet under paleocen var stabilt varmt, med temperaturer rundt ti grader høyere enn i dag. Imidlertid endte epoken med en dramatisk ytterligere oppvarming av jordens klima, paleocen-eocen oppvarmingen[4] (se Ypresium). EtymologiOrdet «paleocen» ble først gang brukt av den franske paleobotanikeren og geologen Wilhelm Philipp Schimper i 1874[5] mens han beskrev forekomster nær Paris (stavet Paléocène i hans avhandling).[6][7] Referanser
Eksterne lenker(en) Paleocene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Mal:Wikisource portal
|
||||||||||
