|
Jens Lauritz Arup
Jens Lauritz Arup, (født 20. april 1793 i Kristiansand, død i Kristiania 9. april 1874) var en norsk biskop, stortingsrepresentant og minister. Liv og virkeBakgrunnJens Lauritz Arup var sønn av klokker Thorkild A. Arup fra Tveide i Birkenes og Elen Dorthea Larsdatter Dokkedal fra Reddal i Landvik. Arup begynte å studere teologi i København i 1811. For å tjene til livets opphold under studiene mønstret han på som skipssekretær på et fransk linjeskip med dansk-norsk mannskap i 1811. Fra 1813 arbeidet han som huslærer i København, før han i 1816 kunne gjenoppta sine studier. Han ble cand.theol. i 1818. PrestHan ble residerende kapellan i Ullensaker i 1819. Fra 1825 til 1845 var han prest i Drammen, og ble også valgt som stortingsmann herfra i årene 1836-39 og 1842-47. Han ble stiftsprost i Christiania i 1845. Jens Lauritz Arup ble i 1819 gift med Didrikke P. C. Cappelen (1794–1833). Hun var datter av Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, og Benedicte H. Aall (søster til Jacob, Jørgen og Niels Aall). Året etter at Didrikke døde, giftet Jens Lauritz Arup seg med hennes søster Jacobine L. J. Cappelen (1811–1843). Søstrenes brødre var bokhandler Jørgen Wright Cappelen som grunnla Cappelens forlag, amtmann Ulrik Frederik Cappelen og sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen. Deres søster var også forretningskvinnen Benedicte Cappelen, Gjemsø kloster. Biskop Jens Lauritz Arup var fra 1846 til sin død i 1874 var han biskop i Christiania stift. Arup var i motsetning til sin forgjenger i Christiania Christian Sørenssen ingen utpreget opplysningsteolog. Han uttalte i et hyrdebrev fra 1847 sin glede over at «Rationalismens matte Prosa» hadde utspilt sin rolle i Norge, og han mente at prestene nå forkynte «klarere, enfoldigere og mere utelukkende hvad der hører til Guds rike». (Molland, s.114) Arup skal også ha utmerket seg som kirkelig administrator. I 1860 kronet han som Den norske kirkes primas Karl IV i Nidarosdomen.
Som politiker gis han mye av æren for den etter datidens standard svært liberale dissenterloven som stortinget vedtok i 1845. Han var også engasjert i spørsmålet om frihandel, og karakteriseres som en liberal politiker. Om liberaliseringen av kirkelovgivningen skrev han til prestene i Christiania i 1847:
Han var medlem av den norske interrimregjering 1852-53 og 1857. Arup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden ved ordenens innstiftelse 21. august 1847, i 1853 forfremmet til kommandør og i 1860 mottok han storkorset. Han mottok Medaljen for borgerdåd i 1869. Arup er begravet på Gamlebyen gravlund og har fått Arups gate i Gamlebyen oppkalt etter seg. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
