|
Glåmdalen (avis)
Glåmdalen er en dagsavis som utkommer seks dager i uken i Kongsvinger. 31. oktober 2022 reduserer avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag. Glåmdalen dekker kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal, samt Nes i Akershus. Etter å ha hatt vanlig gratis nettavis i noen år begynte Glåmdalen i 2004 å tilby abonnement på PDF-utgave av den trykte avisen. Avisen har de senere årene etter dette fått digitale utgaver hver dag, og har også en betydelig digital publisering av artikler. Hovedredaksjonen ligger i Kongsvinger, med distriktskontorer i Solør, Odalen og Nes. Ansvarlig redaktør er Thor Sørum-Johansen. Glåmdalen var deleier i lokalradiostasjonen Radio Kongsvinger, men solgte seg ut i 2019. HistorieI 2001 markerte avisbedriften 75-årsjubileum, og brukte da 1926 som «fødselsår». I slutten av februar 2010 markerte Glåmdalen at det var 125 år siden en av Glåmdalens forgjengere ble grunnlagt.[1][2] De eldste røttene kan spores tilbake til 1885 da Glommendalen med undertittelen «frisindet Blad for Kongsvinger og Omegn» kom ut med første utgave i Kongsvinger, som talerør for partiet Venstre. I 1904 kom Solungen ut på Flisa i Åsnes kommune. I 1907 kjøpte Arbeiderpartiet Solungen for 6 000 kroner. Samme år overtok Einar Lund Glommendalen, og løftet kvalitetet på avisa. Den beveget seg mot Arbeiderpartiet, og ble en reell trussel for Solungen i Sør-Hedmark. Etter press fra LO og Arbeiderpartiet ble de to avisen slått sammen i 1915, samtidig som navnet ble endret til Glommendalens Social-Demokrat. Lund ble sparket i 1916 og erstattet med Waldemar Carlsen, som tidligere hadde vært redaktør for Solungen. I 1923 endret avisa navn til Glomdalens Arbeiderblad, som en direkte konsekvens av den politiske splittelsen i Arbeiderpartiet. Glomdalens Arbeiderblad og redaktør Carlsen ble med over til det nystartede Norges Kommunistiske Parti, før avisen gikk konkurs i juli 1926. Det endte med at Arbeiderpartiet kjøpte restene og endret avisnavnet. Første utgave av den nye Kongsvinger Arbeiderblad kom ut 29. november 1926. Det er grunnen til at mange regner 1926 som etableringsåret for Glåmdalen. Glåmdalen var en av seks A-presseaviser som fikk lov til å komme ut under hele andre verdenskrig, og den foreløpig siste navneendringen skjedde etter påtrykk fra den lokale NS-ledelsen i juni 1943. Det var den daværende redaktører Rolf Jacobsen som foreslo navnet Glåmdalen. At navnet ikke ble endret etter krigen skyldes at det eksisterte planer om navnebytte fra før krigen, men de ble ikke gjennomført. Områdene Odalen og Solør i avisas opplagsdistrikt har etter avisnavnet blitt kalt Glåmdalen. Veksten i opplaget var sterk før krigen startet og doblet seg mellom 1935 og 1940. De to konkurrentene til Glåmdalen, Indlandsposten og Hedemarkens Amtstidende var begge små, og ble stanset i 1941. Opplaget til Glåmdalen fortsatte og vokse og doblet seg til krigens slutt, bare begrenset av papirrasjonering. Ti prosent av opplaget ble solgt som løssalg i Oslo, og det ble operert med ventelister på abonnement. Lyrikeren Rolf Jacobsen var journalist ved Glåmdalens Flisa-kontor før krigen, og ble innsatt som redaktør i avisen fra 13. januar 1941 til 1945, etter at redaktør Aksel Zachariassen ble arrestert av Gestapo. RedaktørerRedaktører i Glåmdalen og forgjengere har vært:
OpplagBekreftede opplagstall for papir fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]
ReferanserLitteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
