|
Waldemar Carlsen
Waldemar Carlsen (født 29. februar 1880 i Kristiania, død 28. august 1966 på Kongsvinger) var en norsk forfatter, redaktør og agitator. Carlsen ble født på Kristiania bys arbeidsanstalt. Moren var 26 år gamle Anne Karoline Eriksen fra Rodeløkka, og faren var oppgitt som den 29 år gamle mureren Carl Johan Throndsen. I 1897 begynte Carlsen å arbeide ved Nydals verksted, og der traff han den kjente sosialisten August Schou. I folketellingen for 1900 bodde han i Jens Bjelkes gate 1 sammen med kona Martha. Hun kom opprinnelig fra Stange. De fikk barna Harry Augustin (1901) og Lilly Bergljot (1903). Carlsen ble etter hvert aktiv i oppbyggingen av arbeiderbevegelsen på Østlandet. Rundt 1903 begynte han å arbeide ved seilduksfabrikken i Kristiania. Samtidig skrev han artikler i flere sosialistaviser. I 1907 sluttet han i seilduksfabrikken på grunn av helseproblemer og begynte hos Borregaard. Da brøt den første store lockouten i Norge ut. Hjemme satt kona og to barn, og Carlsen begynte å reise rundt og agitere for arbeiderbevegelsen. I 1909 skrev han sin første bok, Slitets Mænd, som ble utgitt på J. Aass' forlag. Han var langt nede, og jobbet leilighetsvis som steinhogger ved Iddefjorden. I 1910 søkte han og fikk jobben som redaktør for avisa Solungen. I 1913 reiste han til Narvik og ble redaktør i Fremover, før han i 1916 tok jobben som redaktør i Glommendalens Social-Demokrat. Carlsen markerte seg med sin skarpe penn og klare holdninger. Da Arbeiderpartiet sprakk i 1923 fulgte Carlsen og avisen Norges Kommunistiske Parti. Den kom nå ut under det nye navnet Glomdalens Arbeiderblad. I 1925 gikk Carlsen av som redaktør på grunn av avisas økonomiske problemer. Året etter gikk den inn. Boet ble kjøpt opp av A-pressen som videreførte den under navnet Kongsvinger Arbeiderblad. Carlsen fikk jobb som vaktmester ved Kongsvinger folkeskole. Etter krigen begynte han igjen å skrive litt for avisa, som i løpet av okkupasjonsårene hadde skiftet navn til Glåmdalen. Bokutgivelser
|
||||||||||||||||||||||||||||
