Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Døperen Johannes

Døperen Johannes
Forkynner
Født24. juni (trad.), år 1 f.Kr
Jerusalem
Dødca. 29
Machaerus
BeskjeftigelseEremitt Rediger på Wikidata
Embete
FarSakarja[1]
MorElisabet[1]
GravlagtNabi Yahya Mosque
Saligkåret-
Helligkåret-
Anerkjent avDen katolske kirke, Den ortodokse kirke, har særstilling også i protestantiske kirker
Festdag24. juni (o.a.)
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenMalta, Burgund, Provence, Firenze, Amiens, for vevere, skreddere, snekkere, buntmakere, garvere, fargere, smeder, hovsmeder, tømrere, salmakere, vindyrkere, gjestgivere, tønnebindere, skorsteinsfeiere, arkitekter, murere, steinhoggere, kinoeiere, gjetere, bønder, musikere, dansere, sangere, karmelitter, Malteserordenen (Johannittene); for husdyr, sauer og lam, for vinstokkene, for motorveier, for dåpen, for monastisk liv; ved abstinens; mot epilepsi, hodesmerter, heshet, svindel, barnesykdommer, frykt og angst; mot hagl
I kunstenIkledd kamelhårskappe, ofte vist mens han døper Jesus

Døperen Johannes[a] er en bibelsk person kjent fra Det nye testamentet. Hans ihukommelse viser seg blant annet ved at et eksepsjonelt høyt antall kirker av forskjellige trosretninger og verden over er dedisert eller oppkalt etter ham. Han fremstår i Bibelen som en omvandrende profetisk botspredikant[8] og en viktig religiøs figur innenfor kristendommen, men også i islam,[9] bahai,[10] og mandeanisme.

Det blir beskrevet at han utførte den unike praksisen av dåp som tilgivelse for synder.[11] Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven.[12][13] Teologer er som regel enige om at Jesus var en av Johannes' følgere,[14][15][16] og flere steder i Det nye testamente blir det sagt at flere av Jesu følgere var tidligere følgere av Johannes.[17]

Beretningen

Han var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabet. Hun var jomfru Marias slektning, ifølge noen tradisjoner var de kusiner. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabet mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage. I Den katolske kirke mener man at Johannes da ble løst fra arvesynden, og dermed født uten skyld (dog ikke unnfanget uten skyld som Maria).

Johannes døper Jesus. Detalj fra dåpshuset i Tjølling kirke.

Johannes oppholdt seg ifølge evangeliene i Judeas ødemark og i traktene rundt Jordanelven. Han var nasireer. Han forkynte at folket måtte omvende seg og la seg døpe for å være rede til å ta imot Guds sønn. Noen av dem som han døpte ble hans disipler.

Han døpte med tiden også Jesus, og fortellingen om det er velkjent. Guds ånd kom ned i skikkelse av en due etter at Jesus var døpt.

Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone. Dette ble etter jødisk syn regnet som ulovlig, og Johannes hadde fordømt ekteskapet, hvilket førte til at hun la ham for hat. Kongen holdt Johannes fanget på et sted som gjerne blir identifisert som festningen Machaerus, femten kilometer øst for Dødehavet. På Herodes' fødselsdag danset Herodias' datter Salome og som takk for sin oppvisning sa Herodes at hun skulle få ønske seg hva hun ville. Salome gikk til sin mor og spurte hva hun skulle ønske seg, og Herodias sa at hun skulle be om Johannes' hode på et fat. Han ble gravlagt av sine disipler i Sebaste i Samaria.

Apostlenes gjerninger gir et interessant glimt av starten til en potensiell religion som Paulus raskt fikk forhindret, da han på en av sine reiser kom til Efesos og traff noen av disiplene til Johannes. Paulus spurte om de mottok den hellige ånd da de fikk troen. De visste ikke av noen hellig ånd, og Paulus spurte da hvilken dåp de ble døpt med. De svarte: «Med Johannes-dåpen.» Paulus forklarte dem at Johannes hadde døpt med omvendelsesdåp, og sagt til folket at de skulle tro på ham som fulgte etter, dvs. på Jesus. Paulus døpte dem deretter i Jesu navn, og «da Paulus la hendene på dem, kom den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. Det var omkring tolv menn i alt.»[18]

Festdager

Tradisjonelle kirkelige festdager til minne om døperen Johannes er:

I Danmark og Norge var den hellige Johannes også kjent som St. Hans, en kortform av Johannes, og har gitt navn til høytiden sankthans eller jonsok, den 24. juni som tradisjonelt regnes som hans fødselsdag, fordi det fortelles i Det nye testamentet at da Maria unnfanget, var Elisabet seks måneder på vei; han ble altså født et halvt år før Jesus. Dagen var helligdag inntil festdagsreduksjonen i 1770.

Islamsk syn

I Koranen blir fødselen til Johannes og fødselen til Jesus omtalt parallelt; begge fødsler var mirakuløse etter Guds inngripen: Sakarja var gammel og Elisabet var ufruktbar da Gud skapte Johannes i morslivet. Johannes og Jesus regnes begge som profeter innen islam. Det som skal være relikvier etter Johannes oppbevares i Omajademoskeen i Damaskus.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ gresk: Ἰωάννης ὁ βαπτιστήςIōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), Ὁ Ἅγιος/Τίμιος Ἐνδοξος Προφήτης, Πρόδρομος καὶ Βαπτιστής ἸωάννηςHo Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs Ioánnēs[2][3][4][5][6]; hebraisk: יוחנן המטבילYoḥanan ha-mmaṭbil; arabisk: يوحنا المعمدان‎ – Yuhanna Al-Ma'madan[7]; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich

Referanser

  1. ^ a b Evangeliet etter Lukas[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lang, Bernhard (2009): International Review of Biblical Studies, Brill Academic Pub ISBN 9004172548, s. 380. Sitat:«33/34 CE Herod Antipas's marriage to Herodias (and beginning of the ministry of Jesus in a sabbatical year); 35 CE – death of John the Baptist»
  3. ^ «Ορθόδοξος Συναξαριστής :: Άγιος Ιωάννης Πρόδρομος και Βαπτιστής (Σύλληψη)». Saint.gr. 23. september 2012. Besøkt 20. oktober 2012. 
  4. ^ «H ΕΚΚΛΗΣΙΑ ΤΗΣ ΕΛΛΑΔΟΣ : Επιτροπές της Ιεράς Συνόδου - Συνοδική Επιτροπή επί της Εκκλησιαστικής Τέχνης και Μουσικής». Ecclesia.gr. Arkivert fra originalen 30. juni 2004. Besøkt 20. oktober 2012. 
  5. ^ παπα Γιώργης Δορμπαράκης (26. januar 2012). «ΑΚΟΛΟΥΘΕΙΝ: Η ΣΥΝΑΞΙΣ ΤΟΥ ΑΓΙΟΥ ΕΝΔΟΞΟΥ ΠΡΟΦΗΤΟΥ, ΠΡΟΔΡΟΜΟΥ ΚΑΙ ΒΑΠΤΙΣΤΟΥ ΙΩΑΝΝΟΥ (7 ΙΑΝΟΥΑΡΙΟΥ)». Pgdorbas.blogspot.com. Besøkt 20. oktober 2012. 
  6. ^ Wetterau, Bruce (1994): World history. New York: Henry Holt and company.
  7. ^ «And No One Had The Name Yahya (= John?) Before: A Linguistic & Exegetical Enquiry Into Qur'an 19:7». Islamic-awareness.org. Besøkt 20. oktober 2012. 
  8. ^ Cross, F. L., red. (2005): Oxford Dictionary of the Christian Church, 3. utg. Oxford University Press ISBN 978-0-19-280290-3, artikkel «John the Baptist, St»
  9. ^ Yahya ibn Zakariyya
  10. ^ Compilations (1983). Hornby, Helen, red. ), red. Lights of Guidance: A Bahá'í Reference File. Bahá'í Publishing Trust, New Delhi, India. s. 475. ISBN 81-85091-46-3. 
  11. ^ Crossan, John Dominic (1998): The Essential Jesus. Edison: Castle Books; s. 146
  12. ^ Sennott, Charles M. (2003): The body and the blood, Public Affairs Pub, s. 234
  13. ^ Powell, Mark Allan (1998): Jesus as a figure in history: how modern historians view the man from Galilee, Westminster John Knox Press, s. 47 «Few would doubt the basic fact...Jesus was baptized by John»
  14. ^ Sanders, E.P. (1985): Jesus and Judaism, Philadelphia: Fortress Press, s. 91
  15. ^ Dunn, James D. G. (2009): Jesus Remembered, Eerdmans, s. 350.
  16. ^ Webb, Robert L. (1998): «John the Baptist and his relationship to Jesus» i: Chilton, Bruce David; Evans, Craig Alan: Studying the Historical Jesus: Evaluations of the State of Current Research, BRILL, s. 219.
  17. ^ Harris, Stephen L. (1985): Understanding the Bible. Palo Alto: Mayfield [1]
  18. ^ [2] Apostlenes gjerninger, 19:2-7

Litteratur

  • Murphy, Catherine M. (2003): John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age. Collegeville: Liturgical Press. ISBN 0-8146-5933-0
  • Taylor, Joan E. (1997): The Immerser: John the Baptist within Second Temple Judaism. Grand Rapids: Eerdmans. ISBN 0-8028-4236-4
  • Tatum, W. Barnes (1994): John the Baptist and Jesus: A Report of the Jesus Seminar, Sonoma, California: Polebridge Press, ISBN 0-944344-42-9
  • Webb, Robert L. (1991): John the Baptizer and Prophet: a Socio-Historical Study. Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-59752-986-0 (først utgitt av Sheffield: JSOT Press, 1991)

Se også

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9