Danmark i Eurovision Song Contest
Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 20 anledninger. Etter en sterk periode i begynnelsen av 2010-årene, har landet innledet en svakere periode etter 2014. De ni siste deltakelsene har landet blitt slått ut av semifinalen seks ganger – inkludert de siste tre årene. Danmark har per 2024 ikke vært i en finale siden 2019. HistorikkDet er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen.[1] Bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen. Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat».[2] Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.[3] Nordens første seierDanmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966.[2] I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[4] Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[5][6] Økende misnøye ga fravær i elleve årUtover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og DRs programutvalg besluttet i juni 1966 å trekke seg fra konkurransen fra og med 1967.[8][9][10] Først i 1978 kom Danmark tilbake igjen.[2] En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971. Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1969 og Melodi Grand Prix 1970 Oppturer og nedturerI 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989.[2] I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.[2] I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.[2] I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops», og en ny topp 10-plassering fulgte på hjemmebane i 2014.[2] Fallet fra 2015Fra 2015 gikk imidlertid landet inn i en langt svakere periode, med kun tre finaledeltakelser.[2] I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.[2] I fire år på rad, 2021–2024, ble Danmark slått ut i semifinalen, som det eneste av de fem nordiske landene.[11][12] Nedturen ble hjemme i Danmark omtalt som en av «de største nedtursperioder i dansk grandprix-historie i Eurovision», og en «historisk nedsmeltning».[13][14][15] De dårlige resultatene ble møtt med stor kritikk, der flere danske musikere og eksperter mente DR hadde feil innstilling til konkurransen.[16][17] Mens DR mente Dansk Melodi Grand Prix var til for å velge Danmarks egen sang, mente Eurovision-ekspertene at konkurransen burde fokusere på å velge bidrag som kan gjøre det bra i et internasjonalt marked.[16][18][19][20] Også DRs nye kommentatorteam i 2022 fikk kritikk fra fans og seere for å være «dårlig forberedt og kunnskapsløse» om konkurransen.[21] DeltakereUnder er en liste over Danmarks deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1957.[2] Vinner
Andreplass
Tredjeplass
Sisteplass
StemmehistorikkTabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført. Poeng fra DanmarkTabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[22] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
Poeng til Danmark
Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore. Galleri
Eurovision Song Contest i Danmark
Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest
Kommentatorer og poengopplesere
Se også
Referanser
Eksterne lenkerAutoritetsdata
|