Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

D-dag

General Douglas MacArthur vasser i land under de første landingene ved Leyte, de filippinske øyene.

D-dag (fra engelsk D-day) er et militært uttrykk som kan spores tilbake til første verdenskrig. Det blir brukt i forbindelse med planleggingen av spesifikke, større militære operasjoner. D-dag og klokken H er starttidspunkt i planen. Planen blir utarbeidet lenge før aktuell dato blir bestemt. D-dag er således den dagen da angrepet eller den militære operasjonen settes i gang.[1]

Betydning

D-en i D-dag betyr i seg selv ingenting, men er en forkortelse av det påfølgende dag, og kan således leses som Day-day, eller Dagen-dagen. I overført betydning kan dette tolkes som «dagen det skal skje», og er med andre ord en pleonasme. Da D-dag er selve dagen operasjonen finner sted, blir etterfølgende dager kalt D + 1, D + 2 osv., mens de foregående dagene blir kalt D – 1, D – 2. Selve klokkeslettet som operasjonen skal finne sted blir kalt klokken-H (engelsk: H-hour) og har samme opprinnelse som D-dag (Timen-timen). Minutter før klokken-H blir kalt H – 30 og etter H + 30 osv.

Ordet D-dag vil for alltid være knyttet til de vest-alliertes invasjon i Normandie 6. juni 1944, Operasjon Neptune (også referert til som Operasjon Overlord). Dette med rette, fordi denne operasjonen var den største og viktigste amfibie-landgang under andre verdenskrig og gjorde at begrepet ble allment kjent. Derfor er det ikke galt å omtale denne hendelsen som D-dagen. Men dette gjorde også at militære planleggere i ettertid har vegret seg for å bruke uttrykket.

Historikk

Den eldste bruken av begrepet D-dag av en hær som U.S. Army Center of Military History og Oxford English Dictionary har vært i stand til å finne var under den første verdenskrig:[2] dens første registrerte bruk var i Field Order Number 9 (feltrekkefølge nummer 9), Første armé, American Expeditionary Force, datert 7. september 1918: «Den første hæren vil angripe ved H-time på D-dagen med det formål å tvinge fram evakueringen av St. Mihiel fremtredende.»[3]

D-dagen for invasjonen i Normandie av de allierte var opprinnelig satt til 5. juni 1944, men dårlig vær og tung sjø fikk den amerikanske hærens general Dwight D. Eisenhower til å utsette til 6. juni, og denne datoen har blitt populært referert til siden av kort tittel «D-dag». På grunn av konnotasjonen med invasjonen av Normandie, unngikk planleggere av senere militære operasjoner noen ganger begrepet for å forhindre forvirring. For eksempel begynte Douglas MacArthurs invasjon av Leyte på «A-Day», og invasjonen av Okinawa begynte på «L-Day». De alliertes foreslåtte invasjoner av Japan ville ha begynt på «X-Day» (på Kyushu, planlagt til november 1945) og «Y-Day» (på Honshu, planlagt til mars 1946).

I dag blir begrepet også brukt i sivile sammenhenger, da gjerne i forbindelse med et større prosjekt.

Referanser

  1. ^ Joint Chiefs of Staff (1.mars 2017): «Department of Defense Dictionary of Military and Associated Terms» (PDF). Washington, D.C.: Joint Chiefs of Staff; s. 61. Sitat: «The unnamed day on which a particular operation commences or is to commence.»
  2. ^ «What does the «D» signify in D-Day, and the «H» signify in H-Hour?» Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine., U.S. Army Center of Military History. Arkivert fra originalen Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine. den 15. april 2021
  3. ^ «D-Day, noun: meaning and use», Oxford English Dictionary

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9