Carl Lampert

Carl Lampert
Født		9. jan. 1894[1] Göfis[2]
Død		13. nov. 1944[1] (50 år) Halle (Saale)[3]
Beskjeftigelse		Katolsk prest, motstandskjemper, prest
Nasjonalitet		Østerrike
Carl Lampert på Commons

Carl Lampert (født 9. januar 1894 i Göfis i Østerrike-Ungarn, henrettet 13. november 1944 i Halle i Tyskland) var en østerriksk katolsk prest som var pro-vikar for bispedømmet Feldkirch og en uttrykt kritiker av nazismen under andre verdenskrig. Han ble satt under overvåkning og ble arrestert ved flere anledninger. Fra en lengre tid i konsentrasjonsleiren Dachau ble han løslatt og sendt til Stettin, men det kulminerte i en siste arrestasjon i 1943 og til dødsdom, og henrettelse ved giljotinering i 1944 sammen med en annen kristelig motivert fange.^[4]

Han ble erklært å ha blitt drept «in odium fidei» (ut av hat for troen) og ble saligkåret den 13. november 2011 i Østerrike; kardinal Angelo Amato presederte over seremonien på vegne av pave Benedikt XVI.

• Richard Gohm (utg.): Selig, die um meinetwillen verfolgt werden. Carl Lampert – ein Opfer der Nazi-Willkür 1894–1944. Tyrolia, Innsbruck 2008, ISBN 978-3-7022-2961-0.
• Gaudentius Walser: Carl Lampert. Ein Leben für Christus und die Kirche 1894–1944. Vorarlberger Verlags Anstalt, Dornbirn 1964.
• Gaudentius Walser (utg.): Dreimal zum Tod verurteilt. Dr. Carl Lampert, ein Glaubenszeuge für Christus. Christiana, Stein am Rhein 1985, ISBN 3-7171-0879-4.
• Werner Kunzenmann (red.): Zeuge in gnadenloser Zeit. Provikar Dr. Carl Lampert. Dokumentation. Hrsg. durch die Diözese Feldkirch, Verlag Kirche, Innsbruck 1999.
• Susanne Emerich (utg.): Hätte ich nicht eine innere Kraft ... Leben und Zeugnis des Carl Lampert. Mit Briefen von Carl Lampert. Tyrolia-Verlag, Innsbruck 2011 ISBN 978-3-7022-3164-4.
• Klaus Gasperi (utg.): Carl Lampert. Die Seligsprechung. Herausgegeben im Auftrag der Katholischen Kirche Vorarlberg. Bucher Verlag, Hohenems 2012, ISBN 978-3-99018-121-8.