Bretwalda

Bretwalda (også brytenwalda og bretenanwealda) er et angelsaksisk begrep for «overkonge» med eldste kjente nedtegnelsen i Den angelsaksiske krønike sist på 800-tallet. Tittelen ble brukt om noen av herskerne i de ulike angelsaksiske kongerikene fra 400-tallet og framover med overherredømme over noen eller samtlige angelsaksiske kongedømmer.^[1] Det er uklart om tittelen var i bruk på 500-tallet, og om den ble brukt av kongene selv eller er en senere konstruksjon fra 900-tallet. Begrepet bretwalda dukker også opp i et charter fra kong Æthelstan (i norske kilder omtalt som Adalstein) fra 900-tallet. Sannsynlig etymologi for bretwalda eller brytenwealda er Bryten («Britannia») + -walda eller -wealda (av wealdan, «å styre, herske»).^[2] Betydningen er således «Britannia-hersker».

Herskerne over kongedømmet Mercia regnes som de mektigste av de angelsaksiske kongene fra midten av 600-tallet til begynnelsen av 800-tallet, men kalles ikke bretwalda i Den angelsaksiske krønike, som inntok en merkbar partisk holdning mot Mercia.^[3][4][5] Annales Cambriae («de walisiske annaler») fortsatte å anerkjenne kongene av Northumbria som «konger over sakserne» fram til Osred I av Northumbria døde i 716.^[6]

• Ælle av Sussex (488–ca. 514)
• Ceawlin av Wessex (560–92, død i 593)
• Æthelberht av Kent (590–616)
• Rædwald av East Anglia (ca. 600–rundt 624)
• Edwin av Deira (616–33)
• Oswald av Northumbria (633–42)
• Oswiu av Northumbria (642–70)
• Egbert av Wessex (829–39)
• Alfred av Wessex (871–99)

• Penda av Mercia (626/633–55)
• Wulfhere av Mercia (658–75)
• Aethelred av Mercia (675–704, død 716)
• Æthelbald av Mercia (716–57)
• Offa av Mercia (757–96)
• Cœnwulf av Mercia (796–821)

• Æthelstan av Wessex (927–39)

• Charles-Edwards, T.M. (2000): «The continuation of Bede, s.a. 750. High-kings, kings of Tara and Bretwaldas», Smyth, Alfred P., red.: Seanchas. Studies in early and medieval Irish archaeology, history and literature in honour of Francis J. Byrne, Dublin: Four Courts, s. 137–145.
• Fanning, Steven (1991): «Bede, Imperium, and the Bretwaldas», Speculum 66, s. 1–26.
• Wormald, Patrick (1983): «Bede, the Bretwaldas and the Origins of the Gens Anglorum», Wormald, Patrick, red.: Ideal and Reality in Frankish and Anglo-Saxon Society, Oxford, s. 99–129.