Annales Cambriae

Annales Cambriae (latin for Annalene fra Wales) er et kompleks av latinske krønike satt sammen eller avledet fra forskjellige kilder ved byen St David's i Wales, den gang i det historiske walisiske kongeriket Dyfed. Det eldste manuskriptet er antatt kopi fra 1100-tallet av en original fra midten av 900-tallet; senere utgaver ble samlet på 1200-tallet. Til tross for verkets tittel omhandler ikke annalene utelukkende hendelser i Wales, men også hva som har skjedd i Irland, Cornwall og England, og noen ganger enda lengre borte. Verket har interesse grunnet den informasjonen det gir om skribenten Gildas på 500-tallet og om noen aspekter av myten om kong Arthur, for eksempel kampene ved Badon og Camlann.^[1]

Disse grunnleggende latinske kildene for walisisk historie strekker seg i størst mulig grad fra år 444 til 1288. Fram til 1000-tallet er oppføringene kortfattede og lite informative, men de blir fyldigere etterpå, med retoriske blomstringer. Ved registreringen av dødsfallet i 1197 av Rhys ap Gruffydd, som opprettholdt motstanden mot kong Henrik II av England, blir teksten poetisk, og omtaler ham som en regibus ortus (nedstammet fra konger).^[2][3]

De viktigste versjonene av Annales Cambriae vises i fire manuskripter:

• A: London, British Library, Harley MS 3859, folios 190r–193r.
• B: London (Kew), National Archives, MS. E.164/1 (K.R. Misc. Books, Series I) pp. 2–26
• C: London, British Library, MS. Cotton Domitian A.i, folios 138r–155r
• D: Exeter, Biblioteket til Katedralen i Exeter, MS. 3514, s. 523–528, Cronica ante aduentum Domini.
• E: ibid (samme sted)., s. 507–519, Cronica de Wallia.

A er skrevet av en hånd rundt 1100–1130, og satt inn uten tittel i et manuskript (MS) av Historia Brittonum hvor det umiddelbart etterfølges av en stamtavle for Owain ap Hywel (død 988), en konge av Deheubarth. Selv om det ikke er gitt noen eksplisitt kronologi i MS, ser det ut til at annalene strekker seg fra ca 445 til 977 e.Kr. med den siste oppføringen på 954, noe som gjør det sannsynlig at teksten tilhører andre halvdel av 1000-tallet.

B ble skrevet, sannsynligvis ved cistercienserklosteret i Neath, på slutten av 1200-tallet. Den har tittelen Annales ab orbe condito adusque A. D. Mcclxxxvi [1286].

C er en del av en bok skrevet på St David's, og har tittelen Annales ab orbe condito adusque A. D. mcclxxxviii [1288]; dette er også fra slutten av 1200-tallet.

D og E finnes i et manuskript skrevet ved cistercienserklosteret i Whitland i det sørvestlige Wales på sent på 1200-tallet; Cronica ante aduentum Domini (som har fått tittelen fra åpningsordene) strekker seg fra 1132 f.Kr. til 1285 e.Kr., mens Cronica de Wallia strekker seg fra 1190 til 1266.

To av tekstene, B og C, begynner med en verdenskrønike hentet fra Isidor av Sevillas Origines (bok V, kapitell 39),^[4] gjennom Bedas Chronica minora.^[5] B begynner sine annaler med Julius Cæsars invasjon av Britannia «seksti år før Herrens inkarnasjon». Etter 457 e.Kr., er B nært enig med A til A slutter. C begynner sine annaler etter bysantinsk keiseren Herakleios (610–641 e.Kr.) med et år tilsvarende 677 e.Kr. C er stort sett enig med A til A slutter, selv om det er klart at A ikke var den vanlige kilden for B og C (Dumville 2002 , s. xi). B og C divergerer etter 1203, C har færre og kortere walisiske oppføringer.

Det er to oppføringer i annalene om kong Arthur, en på Medraut (Mordred), og en på Merlin. Disse oppføringene har blitt presentert i det siste som bevis på eksistensen av Arthur og Merlin,^[6] selv om denne oppfatningen ikke lenger er utbredt ettersom oppføringene om kong Arther kan ha blitt lagt til vilkårlig så sent som i 970, lenge etter utviklingen av den eldste myte om kong Arthur.

Oppføringene om Arthur og Mordred i A-teksten:

Opptegnelsene om Arthur, Mordred og Merlin:

• «År 72» (ca. 516): Slaget ved Badon hvor Arthur bærer korset til vår Herre Jesus Kristus på sine skuldre i tre dager og tre netter og britene er seierrike. Dette er den seneste dateringen av slaget i de tidlige kilder.
• «År 93» (ca. 537): Kampen ved Camlann hvor Arthur og Medraut faller, og der var død i Britannia og i Irland.

Når det gjelder Arthurs kors i slaget ved Badon, er det speilet av et avsnitt i Nennius der Arthur ble sagt å ha båret bildet av jomfru Maria «på skuldrene» under et slag ved et festning kalt Guinnion.^[7] Ordene for «skulder» og «skjold» ble imidlertid lett forvekslet på gammelwalisisk – *scuit, «skjold» sammenlignet med *scuid, «skulder»^[7] – og Geoffrey av Monmouth spilte på denne doble tradisjonen, og beskrev Arthur med «på hans skuldre et skjold» utsmykket med jomfru Maria.^[8]

Merlin ( gammelwalisisk Myrddin) er ikke nevnt i A-teksten, selv om det er omtale av slaget ved Arfderydd, assosiert med ham i middelaldersk walisisk litteratur:

• «År 129» (ca. 573) Slaget ved Arfderydd.

Tekst B og C utelater andre halvdel av år 93 oppføring. B kaller Arfderydd for «Erderit»; C for «Arderite». I B-teksten fortsetter oppføringen i år 129: «mellom sønnene til Elifer og Guendoleu, sønn av Keidau, i hvilket slaget Guendoleu falt og Merlin ble gal». Både B- og C-tekstene viser innflytelsen fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae,^[9] og dette gjenspeiles i Arfderydd-oppføringen ved valget av den latiniserte formen Merlinus, først funnet i Geoffreys Historia, i motsetning til den forventede gammelwalisiske fra Merdin.

• Dumville, David N., red. og overs. (2002): 'Annales Cambriae, A.D. 682-954: Texts A-C in Parallel', Department of Anglo-Saxon, Norse and Celtic, University of Cambridge.
• Gough-Cooper, Henry (2010): «Annales Cambriae, from Saint Patrick to AD 682: Texts A, B & C in Parallel», The Heroic Age: A Journal of Early Medieval Northwest Europe, utgave 15 (oktober 2012). Nettstedet til The Heroic Age
• Williams (ab Ithel), John, red. (1860): Annales Cambriæ (444 – 1288), London: Longman, Green, Longman, and Roberts

• Annales Cambriae, Wikisource
• Komplette utgaver av A, B, C, D og E