Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Australian National University

Australian National University
Latinsk navnAustraliana Populus Universitas
MottoFirst, to learn the nature of things
Grunnlagt7. februar 1947
Typestatlig
BeliggenhetCanberra
Studenter17 380[1]
Ansatte3 945 (2011)
Medlemskap
9 oppføringer
Group of Eight[2]
ORCID (2023)[3][4]
International Alliance of Research Universities
LIGO Scientific Collaboration[5]
World Wide Web Consortium[6][7]
International GLAM Labs Community[8]
arXiv (2021)[9]
Australian Research Data Commons[10]
Association of Pacific Rim Universities[11]
Nettstedhttps://www.anu.edu.au/
Kart
Australian National University
35°16′40″S 149°07′14″Ø

John Curtin School of Medical Research, universitetets avdeling for medisin

Australian National University (ANU) er et statlig forskningsuniversitet i Canberra i Australian Capital Territory i Australia. Det ble grunnlagt i 1946 av det australske parlamentet for å styrke landets forskning. I 1960 ble det også åpnet for lavere grads studier, ved at Canberra University College ble fusjonert inn i ANU. Universitetet har meget høy faglig rangering og anseelse, og teller fem nobelpristakere blant sine tidligere og nåværende[når?] ansatte.

The Times Higher Education Supplement rangerer Australian National University som nr 16 i verden i 2007, høyere enn for eksempel Stanford University og Cornell University.[12]

Skolene og sentrane ved ANU omfatter:

  • ANU College of Science
  • ANU College of Arts and Social Sciences
  • ANU College of Asia and the Pacific
  • ANU College of Business and Economics
  • ANU College of Engineering and Computer Science
  • ANU College of Law (1960)
  • ANU College of Medicine and Health Science (2004)
  • The Institute of Advanced Studies
  • Asia Pacific College of Diplomacy
  • Crawford School of Economics and Government,
  • Australian Primary Health Care Research Institute
  • Centre for Aboriginal Economic Policy Research
  • Centre for Applied Philosophy and Public Ethics
  • Centre for Cross-Cultural Research
  • Centre for Mental Health Research
  • Centre for the Public Awareness of Science
  • Humanities Research Centre
  • National Centre for Epidemiology and Population Health
  • National Graduate School of Management
  • Mathematical Sciences Institute
  • The National Europe Centre

Ved universitetet var det 12 500 studenter og 3 600 vitenskapelige ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradnivå.

Referanser

  1. ^ https://www.unipage.net/ru/australian_national_university.
  2. ^ go8.edu.au[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ORCID, ORCID members/001G000001G8QffIAF-australian-national-university[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ physics.anu.edu.au, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.w3.org, besøkt 11. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.w3.org, besøkt 23. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «List of members», besøkt 11. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Our Members / Tier 5», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ ardc.edu.au, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ - QS World University Rankings 2007[død lenke] - Top 400 Universities

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9