1. departement

1. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen.

2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het kollegier. De fem departementene blei betegna ved tall, og 1. departement fikk ansvar for alle saker som angikk rikets finanser og regnskapsvesen og skattevesen. Departementet hadde videre anvisningsmyndighet for staten.

I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet.

30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Finanssakene blei plassert i 5. departement. 1. departement fikk ansvaret for kirke-, undervisnings- og kultursaker, samt fattigomsorg og såkalte «milde stiftelser».

Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet.

• Frederik Gottschalk von Haxthausen, 2. mars – 20. august 1814
• Carsten Tank (sammen med Haxthausen), 2. mars – 27. juli 1814
• Poul Christian Holst (konstituert sjef uten å være medlem av statsrådet), 20. august – 7. oktober 1814
• Jørgen Herman Vogt (konstituert sjef uten å være medlem av statsrådet), 7. oktober – 18. november 1814

• Niels Treschow, 30. november 1814 – september 1816
• Christian Krohg, september 1816 – november 1817
• Niels Treschow, november 1817 – tredje ordning

• Håndbok for Riksarkivet (redigert av Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset), ad Notam Gyldendal, Oslo 1992, side 86–88.
• Det norske statsråd 1814–1945, Statsministerens kontor 1996, side 19 ff.