|
«Niels Juel» (1855)
«Niels Juel» var en dansk, dampdrevet fregatt med seilføring bygd av skipskonstruktør O.F. Suenson i Orlogsværftet, Nyholmen i den danske hovedstaden København for den danske orlogsflåten i 1853 til 1855 som den første av en planlagt klasse på tre «skruefregatter» («skrue» var datidens begrep om skipspropellen som kunne trekkes opp i en brønn ved seilas). Fregatten hadde to søsterskip; «Sjælland», sjøsatt i 1858, og den berømte «Jylland» som er verdens eneste bevarte fregatt av denne type som fremdeles eksisterer. «Niels Juel» var først og fremst et seilfartøy, med dampmaskineri som sekundær framdrift. Ettersom fregatten var konstruert i trevirke fra eik, mistet den sin stridsverdi da Søværnet kun et tiår senere tok i bruk nyere krigsskip bygget av jern eller stål. «Niel Juel»Den danske fregatten ble sjøsatt den 20. september 1855. Den var det første av sitt slag som var konstruert for den danske marinen som propelldrevet fregatt, og hadde en sterk bestykning for sin tid. Skipets konstruktør var orlogsværftens fabriksmester O.F. Suenson. Han skapte et seilfartøy med glatte linjer som kunne utstyres med dampmaskineri for separat drift, med en propell som ble trukket opp i en brønn slik at propellen ikke forårsaket vannmotstand under seilas. Det var vanlig praksis å seile på de lengre avstander og deretter bruke dampkraft på korte avstander, for eksempel i trange farvann, under strid og under manøvreringer. Dessuten ble det mulig å spare på kull som var benyttet som brensel. Ettersom «propell» ble kalt for «skrue» på midten av 1800-tallet, ble skip med en slik konstruksjon kalt «skruefregatt». «Niels Juel» hadde en lengde på 62,5 meter mellom stevnene (l.o.a) og på 59,6 meter mellom rorsenter og fremre punkt i skroget som krysser vannlinjen (l.p.p), var 13,2 meter bredt, med opptil 6 meter i dypgang.[1] Deplasementet er oppgitt til 1 904 tonn for «Niels Juel» og «Sjælland», mens «Jylland» har noe større dimensjoner og deplasement. Det hadde tre master med elleve råseil, tre klyverseil, to gaffelseil og åtte tilleggseil for økt hastighet under seil, med skorsteinen mellom stormasten og fokkemasten. Fregatten var konstruert med et lukket og gjennomgående batteridekk med flere kanonporter for en standard bestykning på tretti 30-punds kanoner, med et øverste dekk som kunne bære et antall kanoner. Midtskips var det en kommandobro for offiserene og rormannen reist over det øverste dekket. Dampmaskineriet lå under banjerdekket og dermed vannlinjen, med bunkre for kull på banjerdekket og nederste dekk. Skipet var malt svart med hvite batteristriper og gul skorstein. Bestykningen varierte gjennom årene mens «Niels Juel» var i tjeneste for den danske orlogsflåten fram til 1879. I begynnelsen hadde batteridekket tretti 30-punds glattborede forladekanoner, mens det øverste dekket, som også kalles «spardekk», kunne ha tolv 30-punds kanoner av den samme type. Under den andre slesvigske krigen i 1864 hadde «Niels Juel» 22 30-punds kanoner på kanondekket, men en nyhet hadde kommet til Danmark; såkalte riflede kanoner med rifler som større skuddvidde og presisjon enn glattborede kanoner. I 1861 ble 18 12-punds forladekanoner av bronse fra 1700-tallet utboret, så disse kunne ha rifler i løpet.[2] Bronsekanonene som var fordelt på de tre fregattene, var en stor suksess. «Niel Juel» fikk fire kanoner sammen med åtte 18-punds kanoner av jern på spardekket. Fregatten hadde åtte 4-punds haubitser for nærstrid. Etter 1864 ble bestykningen redusert til 27 stykker: to store 20 cm kanoner, fireogtyve 15 cm kanoner og én 78 mm kanon. «Niels Juel» i tjenesteEtter å ha blitt levert i 1856, deltok skipet i flere tokter i de første årene, og var utrustet for krig to ganger, den første gang i høsten 1861 og den andre gang under den andre slesvigske krigen. Under krigen om Slesvig-Holstein ble de tyske havnene underlagt en sjøblokade av de danske sjøstyrkene som i den forrige krigen, men fra Østerrike kom en eskadre på to skruefregatter til Nordsjøen. Under denne krigen var «Niel Juel» rangert som en 42-kanoners fregatt ettersom de åtte mindre haubitser ikke var tatt med. «Niels Juel» tok sammen med sine søstre opp kampen mot østerrikerne i slaget ved Helgoland den 9. mai 1864. I løpet av kampene ble tre av besetningen drept og 22 skadet.[3] Etter at østerrikerne måtte søke tilflukt i nøytralt sjøterritorium, trakk danskene seg tilbake til Kristiansand hvor de døde ble begravet. Etter krigens slutt ble «Niels Juel» i 1865 sendt på tokt i Middelhavet. Fregatten inngikk i flåtens tall over krigsfartøyer fram til 1879, deretter ble den tatt ut av tjeneste og brukt som kaserneskip fram til 1888. Referanser
Litteratur
Eksterne lenkerAutoritetsdata
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
