Zaha Hadid

Zaha Hadid
Født		Zaha Mohammad Hadid 31. okt. 1950[1][2][3][4] Bagdad[5][6][7]
Død		31. mars 2016[8][9][10][2] (65 år) Miami[8][6][11][12]
Beskjeftigelse		Arkitekt, designer, universitetslærer, smykkedesigner, kunstner, billedhugger, kunstmaler
Utdannet ved		Architectural Association School of Architecture (1972–1977) American University of Beirut (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: matematikk) Berkhamsted School
Far		Mohammed Ali Haded
Søsken		Foulath Hadid
Nasjonalitet		Storbritannia[13][14] Irak
Gravlagt		Brookwood gravlund[15]
Medlem av		Royal Academy (2005–)
Utmerkelser		14 oppføringer Stirlingprisen (2010) (for verk: MAXXI)[16] Kommandør av Order of the British Empire (2012)[17] Pritzker Architecture Prize (2004) (statsborgerskap: Storbritannia)[18] Praemium Imperiale (2009)[19][18] Royal Gold Medal (2016)[20][21] Stirlingprisen (2011) (for verk: Evelyn Grace Academy) Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jane Drew Prize (2012)[22] Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur (2003) Verdens 100 mektigste kvinner (2008)[23] Fellow of the American Institute of Architects Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005) Distinguished Guest of Mexico City (2012) RIBA Charles Jencks Award (2006)[24]
Zaha Hadid på Commons

Zaha Hadid (arabisk: زها حديد, født 31. oktober 1950 i Bagdad i Irak, død 31. mars 2016 i Miami^[25]) var en irakisk-britisk arkitekt. Hadid ble i 2004 den første kvinne som mottok Pritzker-prisen for arkitekter.

Zaha Hadid studerte arkitektur ved Architectural Association School i London under Rem Koolhaas, og arbeidet etter studiene flere år i Koolhaas' studio Office for Metropolitan Architecture (OMA). Fra 1979 drev hun sin egen arkitektpraksis i London: Zaha Hadid Architects.

I 1988 arrangerte Philip Johnson en utstilling på MoMA i New York City som het «Deconstructivist Architecture» og presenterte her Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind og Bernard Tschumi som fremtidens dekonstruktivister. Samtlige ble berømte arkitekter, men deres stiler skulle glidd langt fra hverandre.

Mye av Zaha Hadids arbeid har kun eksistert som skissemateriale. Hun blir likevel ansett å være en av de mest banebrytende blant samtidens arkitekter. Hennes bygninger er særskilt nyfuturistiske, karakterisert av «kraftfull, buete former til hennes langstrakte strukturer»^[26] med «tallrike perspektivpunkter og fragmentert geometri som framkaller kaoset i moderne liv.»^[27]

Det kom til å drøye ganske lenge innen Zaha Hadid fikk noen større bygning oppført, selv etter at hun var et kjent navn blant arkitekter. Gjennombruddet kom i 1993 med en brannstasjon i Weil am Rhein, som senere er blitt et møbelmuseum for det sveitsiske møbeldesignselskapet Vitra. Phaeno Science Centre i Wolfsburg i Tyskland ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Bygningen er et vitenskapshus med vitenskapelige eksperimenter for barn og voksne. Bygningen er opphøyd på konelignende strukturer som inneholder entréer, butikker med mere. Bygningen har ingen direkte tilknytning til sitt omliggende miljø, men skaper sitt eget landskap med sine dekonstruktivistiske former. Bygningens organiske former og funksjonalitet blir en felles tråd med bygningens innhold.

Zaha Hadid ble også professor ved Universitet for anvendt kunst i Wien (Universität für angewandte Kunst Wien).

I 2012 ble Hadid utnevnt til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for sin innsats for arkitekturfaget.^[28] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

• IBA, boliger, Berlin, Tyskland, 1987-1993.
• Vitra brannstasjon, Weil am Rhein, Tyskland, 1991-1993.
• Musikkvideopaviljong, Groningen, Nederland, 1990.
• Landesgartenschau, Weil am Rhein, Tyskland, 1997-1999.
• Rosenthal Center for Contemporary Art, Cincinnati, Ohio, USA, 1999-2000.
• Stasjon og Bilparkering Hoenheim-Nord, Strasbourg, Frankrike, 1999-2001.
• Bergisel hoppbakke, Innsbruck, Østerrike, 1999-2002.
• Ordrupgaard museum tilbygg, København, Danmark, 2001-2005.
• BMW-senteret i Leipzig 2005.
• Paviljongbroen som var en del av Expo 2008
• Sheikh Zayed Broen, Abu Dhabi, De forente arabiske emirater, 2010
• Riverside Museum i Glasgow, åpnet 2011.
• Beijings nye hovedflyplass^[29] som åpner i 2019.

• Restaurant Moonsoon, Sapporo, Japan, 1990.
• The Great Utopia, utstillingsinnredning, Guggenheim Museum, New York, 1992.
• Mind Zone, Millennium Dome, London, England, 1999-2000.
• Scenografi for Pet Shop Boys World Tour 1999/2000.
• Scenografi for Charleroi Dance Company, Belgia, 2000.

• 2003 – Europeiske unions pris for samtidsarkitektur

• Jodidio, Philip (2013): Hadid: Complete Works 1979 - 2013, Taschen; Mul Upd edition
• Binet, Helene; Muller, Lars et al. (2001): Architecture of Zaha Hadid in Photographs by Helene Binet, 1. utg. Lars Müller Publishers, ISBN 3-907078-12-8
• El Croquis, Nummer 52, 73 og 103.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Zaha Hadid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Zaha Hadid på Discogs
• (en) Zaha Hadid på MusicBrainz
• (en) Om Pritzker-prisen