Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Willemstad

Willemstad
LandCuraçaos flagg Curaçao
Statushovedstad
Grunnlagt1634
Oppkalt etterVilhelm II av Oranien
Befolkning150 000 (2015)
Høyde o.h.37 meter
Kart
Willemstad
12°06′29″N 68°56′06″V

Willemstad er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Den var fram til 2010 hovedstaden i De nederlandske Antiller. Den har en befolkning på om lag 140 000 (1. januar 2009).

Geografi

Byen ligger ved det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet Bahia di Santa Ana (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) som ligger ved innløpet til Schottegat, bukta som danner en dyp naturlig havn.[1]

Historie

Pongtongbroen Koningin Emmabrug i bysentrum.
Mikvé Israel-Emanuel-synagogen ble innviet i 1732.

Willemstad ble grunnlagt i 1634, da nederlenderne erobret Curaçao fra Spania. Byen ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. Den opprinnelige bykjernen lå på østsiden av sundet og ble kalt Punda. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo på samme side Punda og til Otrabanda på den andre siden av sundet.[2] Otrobanda kommer fra papiamento otro banda, som betyr «den andre siden».

Bymuren ble revet 1861–1866.[3] Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen. Ferger sørget for transport over sundet inntil det ble bygget bruer mot slutten av 1800-tallet.[2]

Punda og Otrobanda er forbundet med en svingbro på pongtonger, Koningin Emmabrug, som ble bygd i tre i 1888. Etter at biltrafikk over broen ble forbudt på 1970-tallet går nå det meste av trafikken mellom de to bydelene over Konigin Julianabrug.

På grunn av plasseringen er Willemstad en utmerket havn. Selskapet Royal Dutch Shell etablerte et oljeraffineri i havnen i 1915. Virksomheten ved oljeraffineriet førte til at byen vokste. Nye boligstrøk for funksjonærer og arbeidere ble anlagt. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet. Rimeligere boliger for arbeiderne ble senere bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.[4] Emmastad nord for Schottegat og Julianadorp i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområde for funksjonærer ved oljeraffineriet.[5][6]

Verdensarv

Willemstads bysentrum ble erklært som verdensarvsted av UNESCO i 1997.[7] De eldste bygningene i det gamle bysenteret er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, med smale og høye hus. Flere bygninger fra 1700-tallet er i curaçobarokk kjennetegnet av bueformer.[3]

Samferdsel

Byen er et viktig turistmål.

Willemstad betjenes av Hato internasjonale lufthavn, som også er hjemmebasen til Insel Air, Curaçaos flyselskap.

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ «Sint Anna Bay», Encyclopædia Britannica Online. Lest 29. mai 2017.
  2. ^ a b Römer-Kenepa 2013, s. 27.
  3. ^ a b Newton og Gehlen 2013.
  4. ^ Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162.
  5. ^ «Letter E t/m H» Arkivert 21. september 2017 hos Wayback Machine., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.
  6. ^ «Letter I t/m L» Arkivert 19. februar 2016 hos Wayback Machine., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.
  7. ^ «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao», UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.

Kilder

  • Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. ISBN 9789088504037
  • Römer-Kenepa, Nolda (2013): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43. ISBN 9789088504037


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9