|
Wapiti
Wapiti (Cervus canadensis) er det nest største hjortedyret i verden. Den er typisk utbredt i eller nært skogsterreng i Nord-Amerika, Sibir og Sentral-Asia. Det hersket tidligere uenighet om wapiti er en underart av hjort (Cervus elaphus), eller om den er en selvstendig art. V. Geist argumenterte i 1998 for at den er en selvstendig art.[4] Dette støttes i en studie med mtDNA fra 2001 (Randi m.fl.)[5] og en annen gjort i 2004.[6] I IUCNs rødliste over truede arter fra 2015 og seinere regnes den som en selvstendig art, men tidligere utgaver hadde regnet den en underart av hjort.[2] Beskrivelse Wapiti minner om hjort, men blir betydelig større. Bukkene blir omkring 25 prosent tyngre (315 kg i snitt) enn hindene (225 kg i snitt). I Alaska er bukk på hele 590 kg registrert.[7] Arten har brune flanker (eldre bukker er blekere brune); hodet, nakken og leggene er mørkere enn resten av kroppen. Akterspeilet er større og lysere enn hos hjort. Bukkene har kraftigere man enn hindene. Geviret er lysere enn hos hjort, og den ytterste delen består nesten alltid av bare to tagger, og danner ikke en krone som hos hjort. UtbredelseVerdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten: 2) Utdødd art i: Mexico 3) Innført art i: Italia UnderarterDet er beskrevet en rekke underarter eller varianter, men de er uavklarte. Imidlertid indikerer nyere forskning at det, om wapiti skal regnes som en selvstendig art, trolig kun er snakk om tre eller fire underarter. Alle de nordamerikanske variantene (C. c. roosevelti, C. c. nannodes, C. c. manitobensis, C. c. nelsoni, C. c. canadensis (utdødd), C. c. merriami (utdødd)) kan trolig sammenfattes i en og samme underart (C. c. canadensis). Trolig kan også de to sibirske wapitiene (C. c. sibiricus og C. c. songaricus) inkluderes i den nordamerikanske. Mansjursk wapiti (C. c. xanthopygus) er distinkt fra sibirsk wapiti, men skiller seg svært lite fra alashan wapiti (C. c. alashanicus). Likeledes er det svært lite som skiller de kinesiske variantene MacNeills hjort (C. c. macneilli), Kansu hjort (C. c. kansuensis), og tibetansk hjort (C. c. wallichii) fra hverandre.[6] De kinesiske variantene blir av og til også betraktet som en egen art (Cervus wallichi), sammen med Kashmir hjort (C. c. hanglu).[8] Wapiti i EuropaPaleontologer ble allerede midt på 1800-tallet klar over at det i Europa fantes fossiler av store hjorter som minnet mer om wapiti enn den nålevende europeiske hjorten. De to artene ble betraktet som underarter, og detaljerte studier av forskjellene fantes ikke, så statusen på disse funnene var uklar. Først rett etter 2000 ble det publisert studier som klart viste at begge artene hadde forkommet i Europa i sein pleistocen. De var vikarierende arter med en utbredelse som ikke overlappet i tid og rom. Wapitien var i Europa en typisk art for det åpne landskapet i kalde faser, mens hjorten forekom i skogene i varmere faser. Wapitien overlevde en periode etter istidens slutt i refugier høyt i Alpene og i Sverige. På øya Capri fantes det en form, C. canadensis tyrrhenicus, som var ganske liten til å være en wapiti.[9] AnnetWapiti er populære byttedyr for jegere i hele utbredelsesområdet. Noen steder drives det også regulært oppdrett for troféjaktformål, herunder også i private, avlukkede jaktparker. Referanser
Eksterne lenker
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
