|
Walter fitz Alan
 Walter fitz[5] Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod».[6] Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart. Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.[7][8] Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.[9] Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon,[10] kom Walter til Skottland rundt 1136 [11] og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando. Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld[12] det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire.[13] Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water[14] og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560.[15] Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey. Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
