|
Vrangeløya
 Vrangeløya (о́стров Вра́нгеля, Ostrov Vrangelja, er en øy i Nordishavet utenfor det sibirske fastlands nordøstlige kyst i Tsjukotka autonome distrikt i Russland. 180°-meridianen går tvers over øya. Datolinjen er forskjøvet mot øst for å unngå å krysse Vrangeløya og Tsjuktjsi-halvøya på fastlandet. Øya er 7 608 km² stor og 125 km lang på det bredeste. Høyeste punkt heter Sovjetskaja-fjellet, 1 096 moh.. På grunn av det rike dyrelivet og et endemisk plantesamfunn er øya plassert på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. BosettingHovedbosettingen Usjakovskoje ligger midt på sørkysten. På 1960-tallet ble en ny bosetting kalt Zvëzdnij anlagt sammen med en ny flyplass for militær anvendelse. Flyplassen og bosettingen ble forlatt på 1970-tallet. I Sovjet-tiden ble øya tildels benyttet som gulag. Det ble drevet krystaller fra en gruve ved Khrustalnyi rotsej («Krystallbekken») midt på øya. En militær radar ble anlagt på sydøstkysten ved Kapp Hawaii, men forlatt i 1992. Nåværende befolkning er antatt omkring 100 mennesker. HistorieI siste istid hadde øya en mammutart som var mindre i størrelse enn den vanligste. Det er påvist at disse overlevde så sent som til 1700 f.Kr., 6000 år senere enn noen annen kjent mammutpopulasjon. Dette sammenfaller i tid med sporene etter den tidligste bosettingen, men det er ikke påvist jakt på mammut. Øya er oppkalt etter Ferdinand von Wrangel, som lette etter den i 1820-årene etter at han hadde fått høre om dem fra tsjuktsjerne. Han fant den ikke, men ble likevel kreditert av den amerikanske hvalfangstkapteinen Thomas Long som ga navnet i 1867. Den første moderne landstigning skjedde 12. august 1881, av en amerikansk ekspedisjon som erklærte USAs overherredømme.[1] Naturhistorikeren John Muir deltok i ekspedisjonen, og publiserte den første naturbeskrivelsen. Den første russiske landstigningen fulgte i 1911, og i 1914 strandet de overlevende etter en kanadisk arktisk ekspedisjon under ledelse av Vilhjalmur Stefansson der, med et ufrivillig opphold på ni måneder. Stefansson ledet en ny ekspedisjon dit i 1921, og etterlot fem nybyggere i et forsøk på å forberede kanadisk overhøyhet. Den siste overlevende av nybyggerne, inuitten Ada Blackjack, ble reddet to år senere, og ble erstattet av en gruppe på tretten nybyggere. Sovjetiske myndigheter fjernet amerikanerne fra øya i 1924, og opprettet den nåværende bosettingen med 55 innbyggere. Tsar-Russland erklærte rikets suverenitet over øya i 1916, bekreftet av Sovjetunionens regjering i 1926. FaunaVrangeløya er preget av permafrost. Dyrelivet består av isbjørner, moskusfe, reinsdyr, hvalross, seler, lemen (Dycrostonix groenlandicus og Lemmus portenkoi), rev (Alopex Lagopus), jerv og ulv. Om sommeren utgjør Vrangeløya et viktig hekkeområde for mange fuglearter. Tamrein ble satt ut første gang i 1948. Reinbestanden er senere regulert til omkring 1000 dyr. Moskusfeet ble introdusert i 1975, og bestanden har vokst fra opprinnelig 20 individer til mer enn 200. Ulvebestanden ble utryddet på 1970-tallet for å beskytte den senere nedlagte reindriften, og igjen i 1983 til beskyttelse av moskusfeet, men ulv ble på nytt observert i 2002.[2] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
