Volvo L-3314

Volvo Laplander L-3314, også kalt Volvo Felt, Volvo-Jeep eller Volvo Valp i dagligtale er en serie terrengående biler fra Volvo. De ble utviklet på 1950-tallet, med N.M. Hartelius som prosjektleder.

Prøveserien het L-2304, og hadde Volvo B16-motor, M41 girkasse, akslinger fra Salisbury Axles Ltd i Storbritannia og fordelingsgirkasse fra Willys. Bilen var frambygd, det vil si føreren sitter foran/over framakslingen/motoren. Bilen var spesialdesignet for det svenske forsvaret.

Produksjonsmodellen het L-3314, og hadde til forskjell fra forserien B-18-motor, modifisert Willys fordelingskasse produsert av ZF (ZF VG 50), DANA akslinger lisensprodusert av Salisbury Axles Ltd der bakakslingen ble levert med differensialbrems og andre forbedringer. Denne utgaven ble også brukt av det norske forsvaret med noen endringer under modellnavnet L-3314N. Andre utgaver var Volvo L-3314 HT med stålkarosseri og vinsj, L-3304 kanonvogn som var normalbygd og L-3315 radiovogn. Bilene ble produsert på 1960-tallet.

Noen sivile L-3314 ble produsert, hovedsakelig til statlige etater i Norden (energiverk og liknende). Som eksempel hadde Universitetet i Oslo en L-3314 HT.

Volvo C303 er en videreutvikling av L-3314. Volvo solgte pressverktøyet til L-3314 til det ungarske firmaet Hungarocamion som lisensproduserte en sivil versjon av L3314 som ble kalt Volvo C202. Den fikk en oppgradering med B-20-motor, men differensialbremsen i bakakselen ble tatt ut. C202 var for dyr og ble aldri noen suksess.

I det norske forsvaret var betegnelsen «Vogn, felt, 1/2 tonn, 4x4, Volvo, modell L3314N», men fikk raskt klengenavnet «Volvo Felt» eller «Volvo-Jeep». I Sverige fikk den derimot klengenavnet «Volvo Valp».

Den norske utgaven ble satt sammen av Raufoss Ammunisjonsfabrikk. 2 273 eksemplarer ble montert der. Den norske versjonen hadde NATO-krav å oppfylle, noe som gjorde at den fikk 24-volts elektrisk system, radiostøydemping på tenningssystemet og nedfellbar frontrute. Norske underleverandører produserte deler til L-3314N, blant annet var kapellet norskbygd og dekkene produsert av Askim Gummivarefabrik. To typer dekk ble brukt, Viking Knobby (A/T-mønster) og Viking Hardhaus (terrengmønster). Batterier var også norsk-produsert.^[1]

Den overtok for feltvogner (Willys- og Ford-jeeper) og lette lastevogner (Dodge WC52), blant annet som feltvogn, ambulanse og sambandsbærer. L-3314N ble igjen til en viss grad erstattet av Land Rover Serie III og senere helt av Mercedes-Benz Geländewagen.

Med svært store hjul, trekkvillig motor, god vektfordeling, differensialbrems i bakakslingen ble L-3314N den feltvogna med best framkommelighet forsvaret har hatt.

• Lengde: 4,05 m
• Bredde: 1,65 m
• Høyde med overbygg: 2,05 m
• Høyde uten overbygg og nedslått frontrute: 1,56 m
• Totalvekt: 2 410 kg

• Motortype Volvo B18A
• Drivstoff: Blybensin
• Effekt: 75 hk (DIN) v/4 500 o/min
• Slagvolum: 1,78 l
• Sideliggende kamaksel med støtstenger
• Kompresjon: 8,5:1

• Girkasse: Volvo M 41 (uten overgir som M41 ble levert med på personbiler)
• Fordelingsgirkasse: ZF VG 50
• Framaksling: Salisbury 4 HA
• Bakaksling: Salisbury 4 HA m/POWR-LOK differensialbrems

• Felger: 6,50"-16"
• Dekk: 8,90"-16"

• Ca. 9 000

Majorette laget i 1983 en die cast metal-modell i skala 1/64 i forskjellige farger.

Romerike hobbysenter laget et resin byggesett i skala 1/35. Settet gis ikke ut lenger.

Autocult (Tyskland) laget i 2017 en modell i resin i skala 1/43. Produsentens serienummer: 08007

• Feltvogn.no – historie og teknisk beskrivelse
• Hmkf.no – HMK (Historiske militære kjøretøyers forening)