|
Vingulmark Vingulmark (norrønt Vingulmǫrk) var det gamle navnet på et småkongedømme og senere jarledømme i norrøn tid og i middelalderen i området rundt Oslofjorden. Vingulmark var et av de tre (fire) fylkene under Borgartingsloven som til sammen utgjorde det gamle landskapet Viken. I dag er navnet Vingulmark ikke i bruk, men den omskrevne formen Vingulmork finnes fremdeles i Sarpsborg, et område i utkanten av byens sentrum. Det gamle Vingulmark omfattet dagens Østfold, Follo, Oslo, Bærum og Asker, og en periode også Eiker og Lier, som ellers hørte til Vestfold. Ved inndelingen av landet i sysler ble Vingulmark delt i Oslosyssel og Borgesyssel. Første ledd i navnet, Vingul, er noe usikkert. Det kan være et eldre navn for den innerste delen av Oslofjorden fra før vikingtid av ukjent innhold, eller det kan ha sammenheng med «vingle» i betydningen «svinge», «bøye ustøtt».[1] Navnets opprinnelige mening kan ha vært ment i overført betydning, på norrønt har vingul betydningen en hests fallos. Stedsnavnet kan da peke tilbake på hva landskapet lignet på, eksempelvis den delen av Oslofjorden.[2] Siste ledd i navnet, mark eller mork, hadde også fra gammel norrøn tid (tidlig jernalder) betydning grense, merke som grenseområde mellom bygder. Antagelig var en slik mark som skilte de to delene av det landskapet som i dag kalles Østfold.[3] Snorre Sturlason skriver i Heimskringla at Harald Hårfagre arvet blant annet Vingulmark etter sin far Halvdan Svarte, som han forsvarte ved å bekjempe kong Gandalv, som tidligere hadde hatt halve Vingulmark, og hans sønn Hake.[4][5] Noen av de kjente småkonger i Vingulmark er:
Etter Harald Grenske er det neppe rimelig å snakke om Vingulmark som et småkongedømme. Snorre nevner at Håkon jarls sønn Eirik Håkonsson fikk Vingulmark som jarldømme. Se også
Referanser
|
