Verdensutstillingen i San Francisco (1915)

Verdensutstillingen i San Francisco i 1915, med det offisielle navnet Panama-Pacific International Exposition, var en verdensutstilling avholdt i San Francisco, USA, mellom 20. februar og 4. desember 1915. Utstillingen ble offisielt avholdt for å feire ferdigstillelsen av Panamakanalen, men ble i byen sett som en god måte å vise omverdenen hvordan den vellykkede gjenoppbyggingen av San Francisco etter jordskjelvet som ødela byen 18. april 1906. Utstillingen ble bygget på et 2,6 kvadratkilometer stort område langs den nordlige delen av San Franciscos kyst.

I midten av utstillingsområdet stod Tower of Jewels, som var et 130 meter høyt tårn dekket av over 100 000 glasskrystaller i forskjellige farver. Om natten var tårnet opplyst av 54 spotlights. I den vestlige enden av området stod Palace of Fine Arts, som inneholdt malerier og skulpturer fra hele verden. Dette er den eneste bygning som er bevart fram til i dag, etter en renovering i 1960.

Utstillingens forlystelsespark, The Zone, lå i den østlige delen av området. Her fantes store modeller av Grand Canyon, Yellowstone nasjonalpark og en del av Panamakanalen.

	Land	Bygning
	Canada
	Japan	3 bygninger i en japansk hage. Bygningene var designet i typisk japansk arkitektur.
	Kina	Modeller av bygninger fra Den forbudte by
	Australia	En stor bygning, med utstillinger som skulle vise de store fremskrittene gjort av Commonwealth of Nations.
	Frankrike	En model av Palais de la Légion d'honneur i Paris
	New Zealand	Bygningen inneholdt utstillinger om New Zealands utvikling og muligheter
	Danmark	En bygning med porttårn oppført i middelaldersk stil. Over inngangen var en gipsmodell av «Lurblæserne».
	Nederland	En katedrallignende bygning
	Sverige	En bygning med et typisk svensk trækirketårn.
	Norge	En modell av en norsk herregård.
	Argentina	En modell av Casa Rosada i Buenos Aires
	Guatemala
	Honduras	Typisk honduransk arkitektur.
	Cuba	Modell av en spansk-amerikansk villa
	Bolivia	Typisk spansk-amerikansk arkitektur

En lang rekke norske kunstnere var representert ved utstillingen. De norske bidragene ankom utstillingen lenge etter oppsatt tid, men gjennom forhandlinger fikk man likevel juryen til også å bedømme disse bildene. Den første juryeringen ga et skuffende resultat, sett med norske øyne, og etter en appell og en ny vurdering, ble følgende norske kunstnere premiert:^[1]