|
Valdemar den hellige
 Valdemar den hellige eller Valdemar den store [a] (ca. 956–1015) var storfyrste av Kyiv. Med ambisjonen om å forene folket i Kyivriket ville storfyrst Valdemar gi dem en felles religion. Han prøvde å slå sammen alle de hedenske gudene i riket til en religion, men det mislyktes og han lot seg døpe i 988 og dermed ble den gresk-ortodokse kirken etablert i landet. Valdemar kristnet da hele Kyivriket. Han giftet seg i 989 med Anna av Bysants. Liv og virkeBakgrunnHan var uekte sønn av Svjatoslav I og Malusja. Svjatoslav flyttet i 969 sin hovedstad til Perejaslavets, og utpekte da Valdemar til hersker over Novgorod men ga Kyiv til sin ektefødte sønn Jaropolk. Etter Svjatoslavs død i 972 brøt det ut en brødrekrig i 976 mellom Jaropolk og hans yngre bror Oleg, hersker over drevlierne. I 977 flyktet Valdemar til utlandet "bak havet" (sannsynligvis Sverige), reiste der en hærstyrke og rykket frem mot Jaropolk. På sin vei mot Kyiv sendte han budbringere til Rogvolod (Ragnvald), fyrsten av Polotsk, for å be om hans datters hånd - Rogneda (Ragnhild). Prinsessen motsatte seg å knytte seg til sønnen av en tjenestekvinne, så Valdemar angrep Polotsk, drepte Rogvolod, og tok Ragnhild med makt. Polotsk var en viktig befestning på veien mot Kyiv, og erobringen av Polotsk og Smolensk gjorde det lettere å innta Kyiv i 978, der han drepte Jaropolk og lot seg hylle som knjaz over Kievriket.[13] Kristningen av Rus Den viktigste hendelse i Valdemars regjeringstid var kristningen av Kievriket i 988, etter at han ble forlovet med prinsesse Anna av Bysants, datter av den bysantinske keiser Romanos II Porfyrogennetos. Det var for denne kristningen at han skulle få tilnavnet den hellige, og etter sin død ble helgenkåret i den ortodokse kirke. Forut for hans egen dåp var han, ifølge helgenlegenden, et ødeland med syv hovedhustruer og 800 elskerinner. Han lot gudebilder oppstille overalt, og var en ivrig tilhenger av den slaviske hedendom. Ifølge overleveringen var det fornuften som bragte ham til den kristne tro. Angivelig hentet han til seg lærde fra alle de forskjellige religioner, hørte på deres fremstillinger, og så valgte han ut den beste. (Hans innvending mot den muslimske utsending: «Ruserne er glad i drukkenskap, og vi kan ikke klare oss uten den».) Valdemars dåp kan forstås som et veloverveid diplomatisk grep. Gjennom denne handlingen etablerte han en nyttig forbindelse til det bysantinske keiserhuset. Keiser Basileios II hadde behov for militær støtte i sin kamp mot bulgarerne, en felles fiende. Valdemar sendte derfor en hær på 6000 rus’-krigere til Konstantinopel. Samtidig la han et visst press på keiseren ved å angripe den bysantinske byen Chersones på Krimhalvøya. Til slutt gikk keiseren med på en avtale: Dersom Valdemar lot seg døpe, skulle Basileios II gi ham sin søster Anna til ekte som takk for den militære støtten. Slik ble det til at Valdemar I ble den første europeiske hersker som kunne ta en «purpurfødt»[14] kvinne til sin hustru. Knjasernes dåp ble feiret som en storslagen begivenhet i Kyiv: Etter at man hadde revet ned de hedenske gudebilder fant det sted en massedåp i floden Dnjepr. Det synes ikke å ha vært noen åpen motstand mot kristningen, men ute på landsbygda tok det lenger tid før hedendommen mistet grepet om folk. Kirken begynte raskt med oppbyggingen av et nettverk av klostre og kirkebygninger, og dette bidro vesentlig til rikets nasjonsbygging. Den nye tro skulle også raskt sette et sterkt preg på kulturen. I sammenheng med kristningen overtok man ikke bare den kirkelige kalender og de kristne skikker i hverdagen, men tok seg også det gammelbulgarske eller gammelkirkeslaviske skriftspråk, som med tiden utviklet seg til kirkeslavisk. EtterslektBarn:
Og mange andre. Adoptivbarn: MinnesmerkerValdemar til ære ble Sankt Vladimirs orden innstiftet. I 1853 ble det også til hans ære oppstilt et stort minnesmerke i Kiev ved vestbredden av Dnjepr. Et ytterligere og ikonogravisk lignende minnesmerke ble anstilt i 2016 ved Kremls murer i Moskva. Denne bronseskulpturen som viser Valdemar med sverd i beltet og kirset høyt hevet i hans høyre hånd, er tolv meter høy (med korset 16 meter), og er laget av billedhuggeren Salavat Sjerbakov.[15] For historikeren Serhii Plokhy symbolisiserer denne statuen fremfor alt det russiske anspråk på arven fra Kiev, og understreker betydningen av Kiev Rus' for det moderne Russlands historiske identitet.[16] NoterType nummerering
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg)
