Værsatellitt

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

En værsatellitt er en kunstig satellitt som benyttes til observasjoner av jordens atmosfære. Informasjonen fra slike satellitter brukes bla i værvarsling, til studier av klima og til kartlegging av snø- og isforhold. Værsatellitter er en underkategori av jordobservasjonsatellitter med miljøoppgaver, men kategoriseringen av satellitter som relevante for enten «vær» eller «miljø» er lite viktig siden de benyttes til begge formål. Det som skiller er oftest sensorutrustningen, der værsatellitter fokuserer på atmosfæren og miljøsatellitter oftest fokuserer på overflaten og langsiktigheten til satellittprogrammet (dvs hvor mange satellitter som produseres og opereres over tid i en serie).

Værsatellitter har varierende sensorutrustning. Værsatellittenes sensorer observerer elektromagnetisk stråling fra jordoverflata,atmosfæren og skyene. Noen sensorer er bildedannende og informasjonen fra disse presenteres ofte i form av et «fotografi» av jord/atmosfæresystemet. Andre sensorer er profilerende og gir informasjon om f.eks. temperatur og fuktighet i ulike nivåer av atmosfæren. Data fra profilerende sensorer benyttes oftest som inngangsdata til numerisk værvarsling, mens bildedannende sensorer både benyttes til manuell analyse (diagnose) og til automatisk tolkning.

Tradisjonelt har værsatellitter benyttet passive sensorer som måler elektromagnetisk stråling (synlig, termisk/infrarød eller mikrobølge) reflektert eller avgitt av jord/atmosfæresystemet, men i økende grad benyttes aktive sensorer (radartype) for å innhente informasjon om forhold under skyene. Denne typen sensorer er spesielt utbredt innfor snø- og iskartlegging. Ulempen med denne type sensorer er at de er mer energikrevende.

Værsatellitter som baseres på registrering av stråling i den synlige og termisk/infrarøde delen av det elektromagnetiske spekteret kan ikke "se" gjennom skyer og kan derfor kun gi informasjon om bakkekarakteristikker i skyfrie områder. Stråling i mikrobølgedelen av spekteret kan si noe om bakkekarakteristikker, spesielt over hav, men signalet bør korrigeres for vær-/atmosfærepåvirkning.

• METEOSAT – serie av satellitter med geostasjonær bane, som drives av ESA og EUMETSAT.
• MetOp – serie av polarbanesatellitter som drives av ESA og EUMETSAT.
• NOAA – serie av solsynkrone polarbane satellitter, som drives av NASA og NOAA.
• GOES – serie av satellitter med geostasjonær bane, som drives av NASA og NOAA.