Unterscharführer

Unterscharführer, «nestlagfører», graden var den laveste underoffiser-graden, men er allikevel mest sammenlignbart med en «korporal», var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS). Den ble tatt i bruk av (SS) fra 1934 etter De lange knivers natt og til slutten av andre verdenskrig.

De lange knivers natt førte til en reorganisering av SS og medførte at en rekke nye grader ble innført, og kunne slik skille SS ytterligere fra Sturmabteilung (SA).

Innen Allgemeine-SS hadde en unterscharführer vanligvis kommando over en liten enhet på mellom syv og 15 SS-menn. Også folk som hadde stabsoppgaver innen organisasjonen kunne ha denne graden, også innen SS-enheter som Gestapo, Sicherheitsdienst og Einsatzgruppen.

I tjenesten ved konsentrasjonsleirene gjennom SS-Totenkopfverbände, hadde ofte unterscharführer funksjonen som såkalt Blockführer, og var de som hadde det overordnede ansvaret for en fangebrakke i konsentrasjonsleiren. Dette gjorde at graden gjennom posisjonen som Blockführer ble en sentral posisjon i Holocaust, da det oftest var en Blockführer som ledet de ulike Sonderkommandoene.

I Waffen-SS ble graden som unterscharführer brukt som lagfører eller nestleder av en tropp. Graden ble ansett for å være likestilt med den laveste offisersaspirantgraden SS-Junker.