Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Uninett

Uninett
Uninetts hovedkontor i Teknobyen
Org.formAksjeselskap
Org.nummer968100211
BransjeTelekommunikasjon
Etablert1976
Opphørt 31. desember 2021
Etterfølger(e)Sikt
Eier(e)Kunnskapsdepartementet[1]
DatterselskapSigma2
HovedkontorTrondheim
LandNorge
Produkt(er).no
Adm.dir.Tom Røtting (1. oktober 2018)
Antall ansatte 62[2] (2018)
Omsetning157 000 000 NOK (2019)[3]
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)

Uninett AS var et norsk, statlig eid selskap som utviklet og drev det norske forskningsnettet som forbinder mer enn 150 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og over 300 000 brukere, og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett. Uninett hadde hovedkontor i Teknobyen i Trondheim.

Uninett AS hadde 62 ansatte, og datterselskapene Uninett Sigma2 og Norid hadde henholdsvis 10 og 17 ansatte.

Videreføring av oppgavene i to nye direktorater

Den 4. februar 2021 kunngjorde regjeringen Solberg en større omorganisering av kunnskapsforvaltningen underlagt Kunnskapsdepartementet.[4]

Omleggingen innebar at Uninett ble en del av det nye forvaltningsorganet Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, som startet sin virksomhet 1. januar 2022, med Roar Olsen som direktør.[5] Olsen hadde vært direktør for Uninett frem til 1. januar 2018, da han tiltrådte som direktør for Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Historie

Uninett ble etablert i 1976 som et prosjekt basert på midler fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, og hadde sitt hovedsete ved SINTEF i Trondheim. Arbeidet ble videreført som forskningsprosjekt i SINTEF, før Uninett ble etablert som driftsorganisasjon for det akademiske datanettet i Norge. Uninett har hatt ansvaret for administrasjonen av .no-domenet på internett helt siden det ble etablert som toppnivådomene i 1987. Etter fem år som prosjektorganisasjon ble aksjeselskapet Uninett AS stiftet i 1993.[6]

I 1999 ble deler av Uninetts virksomhet skilt ut som eget selskap, Uninett FAS (Felles Administrative Systemer). FAS skulle utvikle tekniske løsninger for effektiv drift av administrative tjenester for UH-sektoren. I 2002 og 2003 ble ytterligere to datterselskap etablert, Uninett ABC og Uninett Norid. ABC skulle bruke Uninetts kompetanse og erfaring til nettutbygging til de øvrige utdanningsinstiusjonene i Norge, med vekt på grunnskolen og de videregående skolene. Norid skulle videreføre administrasjonen av domenenavn under .no-domenet. Datterselskapet Uninett Sigma, ble opprettet i 2004. Sigma har senere endret navn til Uninett Sigma2, og koordinerer tungregning og lagring i UH-sektoren.

Etter et ønske fra Kunnskapsdepartementet om å samle de statlige ressursene innenfor IKT i grunnutdanningen ble Uninett ABC ved årsskiftet 2009/2010 skilt ut av konsernet.

Uninett FAS ble avviklet som eget selskap 31. desember 2011.

Referanser

  1. ^ www.proff.no, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.uninett.no/uninett-as; besøksdato: 18. februar 2019.
  3. ^ https://www.uninett.no/om-uninett.
  4. ^ Kunnskapsdepartementet (4. februar 2021). «Regjeringen slår sammen virksomheter til nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2022. 
  5. ^ Kunnskapsdepartementet (3. september 2021). «Roar Olsen blir direktør i Kunnskapssektoren sitt tenesteleveranseorgan (Sikt)». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 18. januar 2022. «Kongen i statsråd har i dag beskikka Roar Olsen som direktør i Kunnskapssektoren sitt tenesteleveranseorgan (Sikt). Sikt blir etablert 1. januar 2022. | Roar Olsen er 51 år og kjem frå stillinga som direktør i Unit. Før det har han mellom anna vore avdelingsdirektør i nasjonal e-forvaltning og infrastruktur ved Brønnøysundregistera, avdelingsdirektør i divisjon e-helse i Helsedirektoratet, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse og administrerande direktør for Uninett AS.» 
  6. ^ «Brosjyre i anledning Uninetts 10 års-jubileum i 2003» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. mars 2016. Besøkt 28. april 2011. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9