Txillardegi

Txillardegi
Født		José Luis Álvarez Emparanza 27. sep. 1929[1] San Sebastián
Død		14. jan. 2012[2][1] (82 år)
Beskjeftigelse		Lingvist, skribent, politiker, språksosiolog, professor
Utdannet ved		Euskal Herriko Unibertsitatea Escuela Técnica Superior de Ingeniería de Bilbao
Ektefelle		Jone Forcada[3]
Barn		Joseba Álvarez Jon Alvarez Forcada Maddi Alvarez Mikel Alvarez Forcada
Parti		Det baskiske sosialistpartiet Herri Batasuna Aralar Party
Nasjonalitet		Spania
Medlem av		Udako Euskal Unibertsitatea ETA (1958–1967)
Utmerkelser		Premio Argia (2012) Medal of Merit of the City of San Sebastián (2013) Q126725105 (1987)
Txillardegi på Commons

José Luis Álvarez Enparantza (født 27. september 1929 i San Sebastián, død 14. januar 2012), bedre kjent under pseudonymet Txillardegi, var en spansk lingvist, forfatter og baskisk politisk nasjonalist. Txillardegi lærte ikke baskisk før han var 17, likevel ble han en av århundrets mest innflytelsesrike baskiske forfattere.

Txillardegi var en av de opprinnelige grunnleggerne av ETA.^[4]

Txillardegi utdannet seg til ingeniør i Bilbao, men studerte senere lingvistikk i Paris. I 1957 ble han medlem av Euskaltzaindia (Det baskiske språkakademiet) som var lydhør overfor Txillardegis forslag rundt standardiseringen av det baskiske skriftspråket. Han fikk svært stor innflytelse over utformingen av euskara batua («fellesbaskisk»). Txillardegis språkfilosofi bygde på følgende punkter:

• Hvis minoritetsspråk skal overleve må de være i stand til å håndtere moderne vitenskap og teknologi
• Et standardisert språk er en viktig del av moderniseringen
• Alle emner kan omtales på forståelig vis på et hvert språk gitt nok forsøk, tid og intelligens
• Hovedkriteriet for å identifisere en person som baskisk bør være baskisk språkkyndighet

I 1957 ga Txillardegi ut boken Leturiaren egunkari ezkutua, som regnes som den første baskiskspråklige romanen og dermed markerer en milepæl innenfor den baskiske språkhistorien.^[5]

På 1970-tallet var han med å stifte Euskal Herrian Euskaraz, en språkpolitisk bevegelse.

I 1982 begynte han å undervise ved Universitetet i Baskerland, der han senere ble professor emeritus.

Txillardegi var opprinnelig medlem av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) der han arbeidet med å promotere baskisk språk som grunnlaget for baskisk identitet. Etter å ha blitt desillusjonert med PNV var han med på å stifte ETA i 1959.

I 1961 ble han tvunget i eksil og dro først til Paris, deretter Brussel. Han vendte hjem i 1967.

I 1976 dannet han det politiske partiet Euskal Sozialista Biltzarrea (ESB) sammen med Iñaki Aldekoa. Han deltok også i stiftelsen av Herri Batasuna i 1977 og ble valgt til senator i det første påfølgende valget. Senere tok han avstand fra væpnet kamp og var en periode aktiv i partiet Aralar.^[4] I 2008 stilte han på nytt til valg som senator for partiet Eusko Abertzale Ekintza (EAE-ANV). Han forble en venstreradikal, baskisk nasjonalist fram til sin død.

Txillardegi var en profilert essayist og skrev jevnlig i den baskiske dagsavisen Berria.