Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Turnuslege

En turnuslege er en lege som gjennomfører turnustjeneste etter fullført legeutdanning. Fra høsten 2017 ble turnuslegeordningen erstattet av lege i spesialisering del 1 (LIS 1) ved innføring av ny spesialistforskrift.[1] Denne nye ordningen har tilnærmet samme innhold som den gamle turnuslegeordningen. Alle leger som utdannes i Norge må gjennomføre ett og et halvt år som turnuslege eller LIS 1 før de kan jobbe som fastlege, i kommunal legevakt, eller som lege i spesialisering del 2 eller 3 på sykehus. Tidligere måtte nyutdannede leger avtjene turnustjeneste før de fikk endelig autorisasjon som lege, men autorisasjonstidspunktet ble flyttet til etter bestått embedseksamen, ved overgang fra loddtrekningsbasert til søknadsbasert turnustjeneste i 2013.

De fleste norske leger som har studert i utlandet gjennomfører også LIS 1 i Norge. De fleste land har turnustjeneste med ett år på sykehus. Ordningen med et halvt år i kommunehelsetjenesten er en ordning som ble opprettet omkring 1960 for å bedre legedekningen i distriktene, og er særnorsk.

LIS 1 består idag av ett år på sykehus, fulgt av et halvt år i kommunehelsetjenesten, hovedsakelig som allmennlege. I LIS 1-perioden har legen hovedsakelig samme plikter og rettigheter som andre autoriserte leger, men de har krav på veiledning. Særlig de siste årene er turnuslegene blitt underlagt krav om mer formell veiledning, mens turnuskandidater tidligere gjerne ble plassert i et distrikt som ellers ville være uten lege.

Se også

Referanser

  1. ^ «LIS1/turnus». beta.legeforeningen.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2019. Besøkt 1. februar 2019. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9