Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Trapper (fangstmann)

Engagé hos American Fur Company med indiansk toboggan nær Fort Clark (i dagens North Dakota). (Akvarell av Maximilian zu Wied-Neuwied, 1833.)
En trapper og hans familie. Maleri av Charles Deas 1845
Hudson's Bay Company-kano, 1869.
Trapper omkring 1982.

Trapper (engelsk, av trap ’felle’) er en nordamerikansk betegnelse for fangstmann eller pelsjeger. Disse menn var og er selv i dag pelshandelens fotfolk og de som forsyner pelsselskapene med de attråverde pelsene. De kjennetegnes av at de tar sin fangst med hjelp av felle. Fangsten kan bestå av alt fra bisam til bjørn. Pelsen selges til pelsforetak som i sin tur ofte selger dem videre ut til moteindustrien der den blir bl.a. kapper og hodeplagg. Trapperen har vært gjenstand for såvel myte som legender og visse tidsepoker har fått særskilt meget oppmerksomhet, slik at trapperen dermed nærmest fremstår som bare en historisk skikkelse.

Historikk

Fangstmenn har det vært like lenge som pelshandelen, som i Nordamerika til å begynne med ble dominertav byttehandel der indianerne stod for pelsen og den hvite mann for europeiske varer. Pelshandelen og dens forretningsforetak kom til Nordamerika på 1600-tallet fra blant annet Nederland, England, Frankrike, Tyskland og Skandinavia.

I 1700-tallets Nordamerika begynte hvite menn å trenge seg lengre inn i villmarkene, der de forsørget seg ved jakt av kjøtt- og pelsvilt. Disse trappers tok ofte til seg indianernas seder og livsstil og ferdedes sommertid med kano og vintertid på truger. Mange trappers giftet seg også med indianerkvinner. I 1800-tallets første halvdel hadde de amerikanske pelsselskaoene og med dem pelsjegerne tatt seg så langt vestover som til den øvre delen av Missourifloden og Rocky Mountains. Her oppstod en ny pelshandelsæra og et nytt navn ble satt på fangstmennene, «Mountain Men». Disse fjellmenn jaktet og fanget fremfor alt bever, hvis fine indre ull ble benyttet av hattemakere i både Europa og Nord-Amerika. Fjellmennene tok pelsverket og solgte det til pelsselskaper som American Fur Company (1808-1842) og Rocky Mountain Fur Company (1822–1834).

Nord i Canada virket to store britiske selskaper, ett ved navn Hudson's Bay Company (1670-idag) og et annet ved navn North West Company (1783–1821). Disse gikk sammen i 1821, noe som gav det forsterkede Hudson's Bay Company monopol i hele den britiske kolonien. Både samarbeids- og interessekonflikter oppstod mellom de amerikanske og britiske selskapene i grensetrakter som Oregon, som tidlig på 1800-tallet strakk seg fra Stillehavskysten til Rocky Mountains vestre deler og offisielt var britisk territorium.

Trappers idag

Etter år 1840 ble den vestamerikanske pelshandelen dominert av bisonfeller i stedeet for beverpelser, og trapper ble et stadig mer uvanlig yrke i disse regioner. I Canada derimot vat tilgangen på pelsvilt ikke gått så sterkt tilbake og der var pelsjegerne forstatt en betydelig yrkesgruppe. Mange har det eller som sideinnkomst og fritidsinteresse.

Foruten i Nord-Amerika har trappers (fangstmenn) også vært tilstede i noe antall for eksempel på Svalbard. Av forfattre som han skrevet om trappers kan nevnes Jack London og Albert Viksten.

Kilder

  • Utley, Robert M. A Life Wild and Perilous: Mountain Men and the Paths to the Pacific. Henry Holt & Company, 1997
  • Wishart, David J. The Fur Trade of the American West 1807–1840. Lincoln: University of Nebraska Press, 1992
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9