Torsø herregård

Torsø herregård
Hovedbygningen på Torsø herregård før brannen i 1899.
Land		Norge
Sted		Fredrikstad
Kart
Thorsø herregård 59°09′43″N 11°05′39″Ø

Torsø herregård (også skrevet Tose og Thorsø herregård) er en tidligere adelig setegård som ligger i Torsnes i Fredrikstad kommune. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller Borge ikke hadde mulighet for. Tose lå fram til 1910 i Borge kommune, fra 1910 til 1964 i Torsnes etter delinga av Borge, fra 1964 igjen i Borge etter gjenforeninga med Torsnes, og siden 1990 i Fredrikstad, etter at Borge ble en del av den nye storkommunen.

Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1472 i forbindelse med skifte av arv.^[1] Gården ble da kalt Tosowe nedræ Tosove, noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400.

Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av 1500-tallet kom i kansler Oluf Kalips' eie^[2]. Da den senere kom i Steen Willumsens eie ble den utviklet slik at den i 1639 var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av Hafslund og Sem ved Tønsberg. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på Nes da Torsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter.

Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene Bildt og Sehested hadde sete her, senere fulgt av familien Møller, med Katti Anker Møller som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og Dikka Møller i siste halvdel av det 19. århundre skal Bjørnstjerne Bjørnson ha skrevet Sigurd Jorsalfar her.

Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i empire med noen innslag av jugendstil, etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899.

I Oluf Ryghs verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som Tose^[3] og han gir den følgende forklaringen på navnet:

«Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.»

Videre gis det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er Tosße (NRJ I 27.), Touffse (1/1 1604) og Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh (1667). Skrivemåten Thorsø er kjent fra 1762.

I dag varierer skrivemåten av navnet mellom Thorsø, Torsø og Tose. Dagens eiere skriver Thorsø eller Thorsø herregård.^[4] Rygh angir den lokale uttalen ca. 1900 til «tose» (tó`se). Den formen er fremdeles i bruk lokalt, men mange har overtatt skriftformen Thorsø/Torsø også i uttalen.

Kartverket har ikke fattet navnevedtak for gården. Den eldste godkjente skrivemåten er fra matrikkelen av 1886 med formen Tose. Den 21. august 1960 ble så Thorsø herregård godkjent som alternativ form, og i 1966 ble formen Torsø herregård lagt til, med presiseringa: «Tose er namnet på hovudmatrikkelen, under med mindre skrift kan då stå ‘Torsø herregård’». Formen Torsø herregård gjaldt dermed bare selve herregårdstunet, mens matrikkelgården som helhet fortsatt hadde Tose som offisielt navn. En ytterligere godkjenning kom 28. oktober 1987, da eieren villa ha skrivemåten Thorsø (altså uten leddet herregård) godkjent og fikk innvilget dette.^[5] Per januar 2025 står Torsø herregård som anbefalt form, mens de andre formene er godkjent men ikke anbefalt.

Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som Hunn eller Nes. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på Holm hadde sitt gudehov^[6]. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper gravhauger og i videre befinner tre bygdeborger fra folkevandringstiden seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, Langvik, Fedje og Torsø selv.

En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, knarrer, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her.

Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store runestener fra slutten av 1200-tallet. Tekstene på disse lyder «Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver» og «Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»^[7]. Stenene nevnes i Monumenta Danica fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården Holm mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og Sophus Bugge i 1887^[8] , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen bysseskudd ute i Knarrvika ved gården:

En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i Borge sogn etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann.

Som nevnt i innledningen handlet den første skrevne kilden om et arveoppgjør som fant sted mellom arvingene etter Alf Haraldssøn 3. mai 1472. Det er beskrevet i brev 885 i Diplomatarium Norvegicums bind to, og her nevnes at blant annet at en av eiendommene Agnes Alvsdatter Bolt arvet var Tosowe nedræ i «Obyghæ skyffredhæ» (Åbygge skipreide, som tilsvarer bygdene Onsøy, Borge og Torsnes).

Frem til slutten av 1570-tallet, da gården kom i Oluf Calips' eie

I Norske Gaardnavne nevnes de følgende husmannsplassene under Tose, som var gårdens daværende navn:

Oluf Rygh omtaler videre husmannsplassene Brewig og Schielle under «Forsvundne Navne», mens Ørbech, som ligger i Ullerø Sogn i Skjeberg, er opptatt i matrikkelen der (nr. 154).

• Fredrikstad byleksikon
• Thorsø Herregårds hjemmesider