Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Titans klima

En graf som detaljerer temperaturen, trykket og andre aspekter ved Titans klima. Den atmosfæriske tåken gjør temperaturen i den lave atmosfæren lavere, mens metan øker temperaturen ved overflaten. Kryovulkaner slipper ut metan i atmosfæren, som så renger ned på overflaten og danner innsjøer.

Klimaet på Titan, planeten Saturns største måne, er på mange måter lignende jordens, til tross for en langt lavere overflatetemperatur. Den tykke atmosfæren, metanregnet og mulig kryovulkanisme skaper en analog, dog med ulike materialer, til de klimatiske endringene jorden går gjennom i løpet av sitt langt kortere år.

Titans overflatetemperatur er ca. 94 K (-179 °C). Ved denne temperaturen har vannis et ekstremt lavt damptrykk, slik at atmosfæren er nesten helt fri for vanndamp. Tørrdisen i atmosfæren bidrar til månens antidrivhuseffekt ved at den reflekterer sollyset tilbake i rommet, og med det gjør overflaten betydelig kaldere enn den øvre atmosfæren.[L 1] Månen mottar bare litt over 1 % av sollyset sammenlignet med jorden.[1] Titans skyer – som sannsynligvis består av metan, etan eller andre enkle organiske forbindelser – er spredt og variable gjennom hele tørrdisen.[2] Dette atmosfæriske metanet danner en omvendt drivhuseffekt på Titans overflate, og uten denne ville Titan ha vært langt kaldere.[3] Funnene til Huygens-sonden indikerer at Titans atmosfære i perioder regner flytende metan og andre organiske forbindelser ned på overflaten av månen.[4]

Skyer dekker typisk 1 % av Titans skive, selv om utbruddshendelser har blitt observert hvor skyende raskt utvider seg til så mye som 8 %. En hypotese hevder at de sørlige skyene dannes når forhøyede nivåer av sollys i løpet av den titanske sommeren genererer en oppløfting i atmosfæren, noe som resulterer i en konveksjon. Denne forklaringen er komplisert av det faktum at skydannelse har blitt observert ikke bare etter sommersolverv, men også midt på våren. En økende metanfuktighet på sørpolen bridrar muligvis til en rask økning i skystørrelsen.[L 2] Det hadde vært sommer på Titans sørlige halvkule frem til 2010 da Saturns bane – som styrer månens bevegelse – vippet den nordlige halvkulen mot solen.[5] Når årstidene endres slik, forventes det at etan vil begynne å kondensere over sørpolen.[L 3]

Referanser

Litteraturhenvisninger
  1. ^ McKay (1991), s. 1 118–1 121
  2. ^ Emily (2006), s. 224–229
  3. ^ Shiga (2006), s. 1 620
Øvrige referanser
  1. ^ «Titan: A World Much Like Earth». Space.com (på engelsk). 6. august 2009. Arkivert fra originalen 8. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2012. 
  2. ^ Arnett, Bill (2005). «Titan». Nine planets (på engelsk). University of Arizona, Tucson. Arkivert fra originalen 21. november 2005. Besøkt 8. oktober 2012. 
  3. ^ «Titan Has More Oil Than Earth» (på engelsk). 13. februar 2008. Arkivert fra originalen 12. juli 2012. Besøkt 8. oktober 2012. 
  4. ^ Lakdawalla, Emily (21. januar 2004). «Titan: Arizona in an Icebox?» (på engelsk). The Planetary Society. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 8. oktober 2012. 
  5. ^ «The Way the Wind Blows on Titan» (på engelsk). Jet Propulsion Laboratory. 1. juli 2007. Arkivert fra originalen 8. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2012. 

Litteratur

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9