|
Thomas Mathiesen
Thomas Mathiesen (1933–2021)[4] var en norsk sosiolog som er mest kjent for sitt arbeid innen rettssosiologi. Han var professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003, emeritus fra 2004.[5] Han ble tildelt æresdoktorgrad ved Lunds universitet i 2003.[6] Mathiesen har hatt stor innflytelse på rettssosiologisk teori og kriminalpolitikk.[7][8][9] Han regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og skrev bøker som er oversatt til en rekke språk, og han var i mange år en hyppig deltaker i offentlig debatt.[10][11][12] I tillegg til forskning om fengsler, ble Mathiesen særlig kjent for sin forskning om moderne informasjonsteknologi og overvåkningssystemer.[11][13] Mathiesen regnes som en sentral skikkelse i etableringen av kriminologi og rettssosiologi i Norge og Norden i andre halvdel av 1900-tallet.[11][14] Ved siden av kriminolog Nils Christie, omtales Mathiesen som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[15] BakgrunnMathiesen vokste opp på Jar i Bærum,[11] som sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903-1983) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908-1990).[11][16][17] Mathiesen beskrev i 2017 sin familiebakgrunn som en «blanding av bondeslekt og spissborgerskap».[18] Hans mor, Birgit, fødtes i Wisconsin i USA.[18] Hans far, Einar, tilbragte deler av barndommen på et barnehjem i Kristiania.[18] Einar ble med tiden sjef i et rederi.[18] Mathiesen gikk folkeskolen på Stabekk skole, og tok examen artium i 1952. Han utviklet tidlig interesse for klassisk musikk,[19] og hadde angivelig ønske om å livnære seg som pianist.[20] Han dro til University of Wisconsin i januar 1953 for å studere musikk,[20] men la denne ambisjonen vekk da han fikk øynene opp for sosiologi. Han studerte sosiologi i Wisconsin 1953-1955.[21] Mathiesen var i mange år en ivrig amatørpianist og holdt enkelte konserter i årenes løp.[22] VirkeTidlig karriereEtter studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført B.A. i sosiologi,[23] og ble innrullert ved Instituttet for sosiologi ved Universitetet i Oslo.[24] Han fullførte magistergraden i sosiologi i 1958,[25] med psykologi og sosialantropologi som støttefag.[19] 1959–1964 jobbet han som forskningsstipendiat og vitenskapelig assistent for sosiolog Vilhelm Aubert.[26] En annen tidlig inspirasjonskilde for Mathiesen var Max Weber.[27] I 1965 tok Mathiesen doktorgrad på avhandlingen The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution, en kritisk sosiologisk analyse av Ila fengsel. Avhandlingen bygget på Mathiesens intervjuer med fanger, såkalt aksjonsforskning.[11][28] Mathiesens doktoravhandling ble i 2011 rangert av Norsk sosiologforening – på listen Norsk sosiologisk kanon – som en av de 25 viktigste tekstene for sosiologifaget i Norge.[29] Mathiesens forskning var i tiårene som fulgte etter 1965 karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.[11] Forskning og yrkeslivÅrene 1965–1969 arbeidet Mathiesen som universitetsstipendiat ved Institutt for Samfunnsforskning, og var forskningsleder ved samme institutt 1969–1972.[19] Han var professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003. Mathiesen hadde en sentral rolle i dannelsen av KROM (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med Jens Bjørneboe.[30][31] Mathiesen var formann i KROM 1968–1973, og var meget aktiv i foreningen i årevis etterpå.[32][22][33] KROM hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser,[11] og foreningens kritiske syn på fengsler vakte tidlig oppmerksomhet i mediene. Mathiesen deltok i 1968 i en TV-debatt på NRK om KROM som antagelig var en av de første kriminalpolitiske debatter i norsk kringkasting.[34][35] Han inspirerte også oppstarten av foreningen for kriminalreform i Storbritannia i 1972.[36] Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,[37] skildret i hans bok Løsgjengerkrigen (1975).[38] Mathiesen bidro til å få løsgjengerlovens bestemmelse om tvangsarbeid opphevet i 1970.[39] Han rettet også sterk kritikk mot ungdomsfengselet på Berg før dets nedleggelse i 1975,[40] og arbeidet for å bedre soningsforholdene i norske fengsler.[37] Et kjernebegrep i Mathiesens aksjonsforskning har vært idéen om «det uferdige», fremlagt i hans bok ved samme navn i 1971.[41][42] Ved siden av Nils Christie og nederlandske Louk Hulsman, anses Mathiesen som en av de fremste representantene bak retningen innen kriminalpolitikk som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.[11] Mathiesen kritiserte hva han omtalte som den «ideologiske begrunnelse» for fengsel,[43] og hevdet at fengsel i liten grad fungerer hverken allmennpreventivt eller rehabiliterende.[44][45][46] I sin selvbiografi (2017) betonte Mathiesen at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».[47] Da den omstridte kriminalmeldingen av 1978 ble lagt frem under daværende justisminister Inger Louise Valle, var Mathiesen først blant kriminalmeldingens hardeste kritikere, da han anså at den «ikke gikk langt nok» i sine reformer. Han skal i ettertid ha moderert deler av sin kritikk mot kriminalmeldingen.[48] Mathiesen demonstrerte mot Altautbyggingen ved ulike aksjoner 1979-1981.[49][50][51] Fra 1980-årene ble han engasjert i spørsmål som handlet om moderne overvåkingssystemer.[11] Mathiesen var blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.[52] Han engasjerte seg også i Treholt-saken 1985–1986.[53] Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved University of California, Santa Barbara (1967), University of California, Berkeley (1975) og universitetene i Warsawa og Bremen 1988,[11] samt ved universiteter i Latin-Amerika og Afrika. Han virket også i en periode som rådgiver for Europarådets stipendiater i fengselsforskning.[54] Mathiesen ble tildelt Zola-prisen i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».[55] Kritikk av Schengen-avtalenUtover 1990-tallet ble Mathiesen aktiv i kampen mot Schengen-avtalen, og han markerte seg som en av de mest profilerte kritikerne av norsk Schengen-medlemskap i denne perioden. Han deltok i den åpne høringen om norsk Schengen-medlemskap i Stortingets utenrikskomité 5. mai 1997.[56][57] Mathiesens kritikk av Schengen-avtalen handlet i særdeleshet om bekymringer knyttet til personvern og rettssikkerhet.[58][59] TenkningSom forsker av moderne massemedier var Mathiesen opptatt av forholdet mellom makt og ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid.[11] I boken Makt og medier (1986) redegjorde han for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, fremmet en kommersiell mediedekning av forhold i samfunnet.[60] Han anså at det han kalte «blokkdannelsen i mediene» kunne føre til en innsnevring av ytringsfriheten.[61] Makt og medier regnes gjerne som den første norske innføringen i mediesosiologi.[62] Innen teoretisk kriminologi lanserte Mathiesen konseptet om «Synopticon», presentert i artikkelen The Viewer Society: Michel Foucaults 'Panopticon' Revisited (1997). «Synopticon» tok utgangspunkt i Michel Foucaults definisjon av Panoptisisme,[63] et kontrollsystem der «få overvåker de mange» inspirert av Jeremy Bentham. Med «Synopticon» argumenterte Mathiesen for at kontroll gjennom overvåking i samfunnet, i og med utvikling av ny teknologi og massemedier, hadde utviklet seg videre fra Foucaults kontrollsystem, slik at også «mange overvåker de få.»[64][65] Blant Mathiesens andre særlig kjente teoretiske bidrag tilhører idéen om «den rettslige superstruktur» (1979),[66][67] en analyse av maktstrukturene innenfor rettsvesenet. I sine analyser av straff og fengsel tok Mathiesen til orde for en omfattende nedbygging av fengsler, og foreslo alternative måter for samfunnet å bekjempe og reagere på kriminalitet.[68] Mathiesens bok Seer-samfunnet. Tre essays om offentlighet (1984) analyserte de offentlige arenaers organisasjon.[69] Tredelingen av rettssosiologienMathiesen delte rettssosiologien inn i tre hovedtemaer: «rettens innvirkning på samfunnet», «samfunnets innvirkning på retten», og «vekselvirkningen mellom retten og samfunnet».[70][71] Han anså at én av oppgavene for en rettssosiolog var å forske på juss og rett ut ifra et samfunnsmessig perspektiv, og studere de samfunnsmessige betingelsene som former jussen.[46] ForfatterskapI tillegg til jevnlige kronikker og artikler for aviser og tidsskrift, skrev Mathiesen mer enn 30 bøker om samfunnsvitenskapelige spørsmål, blant annet Det uferdige (1971), Rett og samfunn (1975), Makt og medier (1986), Kan fengsel forsvares? (1987), Silently Silenced (2004) og Towards a Surveillant Society (2013). Han skrev på norsk og engelsk. En rekke av bøkene hans er oversatt til flere språk, deriblant svensk, dansk, tysk, italiensk, fransk, spansk og portugisisk.[72][19] Kan fengsel forsvares? ble i 2006 gitt ut på mandarin i Kina.[72] De norske utgavene av Mathiesens bøker ble i en årrekke gitt ut hos Pax forlag. Internasjonalt tilhører The Politics of Abolition (1974) Mathiesens mest kjente bøker, som regnes som en klassiker innen kritisk kriminologi.[73] For denne ble han tildelt Denis Carroll Book Prize på Verdenskongressen for International Society of Criminology i 1978.[19] I 2014 utga Routledge en revidert utgave av boken, The Politics of Abolition Revisited.[74] Kan fengsel forsvares? (eng. Prison on Trial) sees også som et hovedverk og er utkommet i flere utgaver. Mathiesen skrev forordet i den norske utgaven av Foucaults Overvåkning og straff - Det moderne fengsels historie (1977). Høsten 2017 ble Mathiesens selvbiografi, Cadenza: A Professional Autobiography, utgitt på det britiske forlaget European Group Press.[8] Selvbiografien kom også ut på serbisk i 2019.[75] Det norske originalmanuskriptet av selvbiografien kom ut våren 2020 hos Novus forlag, under tittelen Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi.[76] Siste årMathiesen gikk bort 29. mai 2021.[77] Han er gravlagt på Vestre gravlund. Han ble ved sin bortgang beskrevet i Klassekampen som en «nestor i norsk og internasjonal rettssosiologi».[78] 2. desember 2021 holdt Institutt for kriminologi og rettssosiologi et minneseminar for Mathiesen.[79] EkteskapThomas Mathiesen var fra 1962 til 1966 gift med sosiolog Mariken Vaa, datter av billedhugger Dyre Vaa. Fra 1966 til 1972 var han gift med juristen Kirsti Coward. I 1995 giftet han seg med Erla Smári.[11][6] Se ogsåPriser og utmerkelser
Bibliografi (utvalg)Bøker av Thomas MathiesenNorske førsteutgaver
Engelskspråklige førsteutgaver
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
