|
Teófilo Braga
Joaquim Teófilo Fernandes Braga (født 24. februar 1843 i Ponta Delgada på Asorene, død 28. januar 1924 i Lisboa) var en portugisisk republikansk politiker, forfatter og dramatiker. Liv og virkeBakgrunn, ekteskapHans mor hadde syv barn - Teófilo var den yngste. Tre av dem døde i spedbarnsalderen, de andre som levde opp var Luís, João Fernandes og Maria José.[8] Teófilos far ble enkemann da Teófilo var bare tre år gammel. Moren døde da hun var 31 år. Faren var først artilleriløytnant og kommandant i Mosteiros, og forlot hæren etter Evoramonte-konsesjonen. Ubemidlet opprettet han en nautisk-matematisk skole i Ponta Delgada, og fant senere en stilling på en lokal ungdomsskole i Ponta Delgada.[8] To år etter gjengiftet faren seg med Ricarda Joaquina Marfim Pereira. Hun hadde en klart negativ innstilling mot den unge Teófilo.[9] To døtre ble født av dette ekteskapet (Maria da Glória og Maria do Espírito Santo). Han giftet seg i 1878 med Maria do Carmo Xavier og de hadde tre barn sammen, som alle sammen døde i ung alder. LitteraturkarriereBraga utgav da han var 16 år diktsamlingen Folhas verdes. Han ble doktor juris ved universitetet i Coimbra i 1868 og var deretter fra 1872 professor i moderne litteratur ved Curso superior de lettras i Lisboa. I 1890 ble han innvalgt i det portugisiske vitenskapsakademi. Braga var en uvanlig produktiv forfatter. I tillegg til en stor mengde arbeider i bokform, skrev han også bidrag til innalandske og utenlandske tidsskrifter. Han skrev dikt som Stella Matutina (1863; et bibelsk epos), Visão dos tempos (1864, et slags verdensaltets og menneskeslektens epos, i Victor Hugos stil) og Torrentes (1868). Braga var også litteraturhistoriker. Hans utga Historia da litteratura portugueza (i form av monografier) i 16 bind (1870-80) og de kortere handbøkene Theoria (Manual, Curso} da historia da litteratura portugueza. Han behandlet samtidige forfattere i Modernas ideias na litteratura portugueza (2 bind, 1892). Til Camões' 300-årsjubileum utga han Bibliographia camoniana (1880). I studentårene samlet han sitt lands folkeviser, romanser og sagn. Til dette arbeidet hører Cancioneiro popular (1867), Contos tradicionaes do povo portuguez (2 bind, 1883) og O povo portuguez nos seus costumes, crenças e tradições (to bind, 1886). På det filosofiske område introduserte han Auguste Comtes positivisme i Portugal ved særlig utgitte skrifter og artikler i tidsskriftet «O positivismo» (1800-86). Han forfattet en verdenshistorie, Historia universal (2 bind, 1878-82) og skrev også Coimbra-universitetets historie (tre bind, 1892-97). Politisk karriereI politisk henseende var Braga radikal og en av det demokratiske partis ledere. Han ble ved monarkiets fall i Portugal i oktober 1910 gjort til den nye republikkens provisoriske president og forble dette frem til presidentvalget etter den nye forfatningen ble antatt i august 1911. Ved dette valget tapte han for Manuel de Arriaga.[10][11] Da så Arriaga av helsegrunner gikk av den 29. mai 1915, ble Braga gjort til president for det gjenstående av dennes embetstid, til den 6. oktober samme år. Han er gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
