Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Syreslekta

Se også: syre
Syreslekta
Engsyre (Rumex acetosa)
Nomenklatur
Rumex
L., 1753
Populærnavn
syrer,
syrer og høymoler
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete blomsterplanter
KlasseTofrøbladete blomsterplanter
OrdenNellikordenen
FamilieSlireknefamilien
Økologi
Antall arter: ca. 200
Habitat: varierende
Utbredelse: opprinnelig den nordlige halvkule, naturalisert seg andre steder
Inndelt i

Syrer er ei slekt av planter i slireknefamilien med omtrent 200 arter av ettårige, toårige og flerårige (stauder).

Mange arter er plagsomme ugress (eksempelvis høymol), mens andre har spiselige blader og blir brukt i supper og salater eller i te (især engsyre, men også småsyre). Ved høyt inntak regnes plantene imidlertid som giftige, og det finnes rapporter om dødsfall etter å ha spist arter i slekten.

Plantene er opprettvoksende planter med kraftige pælerøtter. Bladene danner en grunnstilt rosett, mens de få bladene på de blomstrende skuddene er spredtstilte og som regel smalere. Blomstene er meget små, men sitter samlet i store mengder i toppen av skuddene.

Bruk

De fleste artene inneholder oksalsyre og tannin. Fordi innholdet av oksalsyre gjør dem svakt giftige, er det grunn til å være forsiktig med å spise dem.[1]

Saltene av oksalsyre kalles oksalater. Ved hjelp av væskekromatografi har det gjennomsnittlige innholdet av oksalater i blader med varierende farge blitt målt til omkring 14 prosent. Av oksalatene i plantene som ble målt var mellom 13 og 24 prosent av totalt innhold vannløselige.[2] Bare 5 gram oksalsyre i et måltid regnes som den laveste potensielt dødelige dosen for et voksent menneske.[3] Det rapporteres for eksempel om en mann som døde etter å ha inntatt en grønnsakssuppe som inneholdt 500 gram blader av krushøymol, en art i syreslekta. Det ble anslått at den retten inneholdt mellom 6–8 gram oksalater.[3]

Inntak av planter med et høyt innhold av oksalsyre og oksalater i forhold til kalsium vil dessuten føre til at kalsium fra andre matvarer ikke opptas effektivt i fordøyelseskanalen. Det samme kan være tilfellet for andre mineraler.[3] Matvarer med et høyt innhold av oksalater anbefales kokt, siden det kan redusere innholdet av vannløselige oksalater. Steking og baking har liten virkning i denne sammenhengen.[3]

Referanser

  1. ^ «Er surblad giftig?». Giftinformasjonen. Besøkt 13. mars 2022. 
  2. ^ J. Tuazon-Nartea; G. Savage (2013). «Investigation of Oxalate Levels in Sorrel Plant Parts and Sorrel-Based Products». Food and Nutrition Sciences. 4 (8): 838–843. doi:10.4236/fns.2013.48109. 
  3. ^ a b c d Noonan, S. C.; Savage, G. P. (1999). «Oxalate content of foods and its effect on humans». Asia Pacific journal of clinical nutrition. 8 (1): 64–74. Besøkt 13. mars 2022. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9