Sylvia Pankhurst

Sylvia Pankhurst
Født		5. mai 1882[1][2][3][4] Manchester[5]
Død		27. sep. 1960[1][2][3][4] (78 år) Addis Abeba[5]
Beskjeftigelse		Anti-imperialist, journalist, kvinnesaksforkjemper, redaktør, oil painter, stemmerettsforkjemper, kunstner, skribent, feminist
Utdannet ved		Manchester High School for Girls[6] Manchester School of Art (1898–1903)[6] Royal College of Art (1904–1906)[7][6] Manchester Metropolitan University
Partner(e)		Silvio Corio[7]
Far		Richard Pankhurst[7]
Mor		Emmeline Pankhurst[5][7]
Søsken		Adela Pankhurst[7] Christabel Pankhurst[5][7]
Barn		Richard Pankhurst[7]
Parti		Det britiske kommunistpartiet (–1921)[8]
Nasjonalitet		Storbritannia[5]
Gravlagt		Treenighetskatedralen[8]
Medlem av		Women’s Social and Political Union (1903–1914)[9] East London Federation of the Suffragettes (1913–)[10] Internasjonal kvinneliga for fred og frihet[11]
Utmerkelser		Hunger Strike Medal
Sylvia Pankhurst på Commons

Sylvia Pankhurst (født 5. mai 1882 i Manchester i England, død 27. september 1960 i Addis Abeba i Etiopia) var en forkjemper og aktivist for suffragette-bevegelsen i Storbritannia.

Sylvia Pankhurst var en gang en fremtredende kommunist som etter hvert viet seg til anti-fascisme og sosialisme.

Hun var datter av doktor Richard Pankhurst og hans kone Emmeline Pankhurst, som begge var medlemmer av det britiske Independent Labour Party og som var meget opptatt av kvinners rettigheter. Pankhurst og hennes søstre studere alle sammen ved Manchester High School for Girls. Hennes søster, Christabel, ble også en aktivist for kvinners rettigheter.

I 1906 begynte Sylvia Pankhurst å engasjere seg på heltid for Women's Social and Political Union (WSPU) sammen med sin søster og sin mor. I 1914 brøt Pankhurst med WSPU på grunn av uenigheter med den veien WSPU hadde slått inn på de siste årene.^{[trenger referanse]} Pankhurst ble på 1920-tallet medlem av det nylig grunnlagte Communist Party of Great Britain (CPGB), men hun var uenig med Vladimir Lenin når det gjaldt flere av de viktigste punktene i kommunistisk teori og strategi.^{[trenger referanse]}

I 1927 fødte hun sønnen Richard. Da hun nektet å gifte seg med barnets far, brøt hennes egen mor, Emmeline Pankhurst, med henne og de snakket aldri sammen igjen.

Pankhurst ble en nær venn og rådgiver^{[trenger referanse]} for den etiopiske keiser Haile Selassie og hun flyttet til Addis Abeba i 1956, sammen med sønnen Richard som fortsatte å bo i Etiopia etter morens død fire år senere. I Etiopia grunnla Pankhurst et månedlig tidsskrift, som fikk navnet Etiopia Observer. Dette magasinet rapporterte om de mange aspekter innen etiopiske liv og utvikling.

Hun døde i 1960, og fikk en full statsbegravelse i Etiopia. Sylvia Pankhurst ble den eneste utlending som ble begravd foran Hellige Trefoldighets katedral i Addis Abeba, et sted som ellers er reservert for etiopiske patrioter som har dødd i krig.

• Ian Bullock (utg.): Sylvia Pankhurst. From artist to anti-fascist. Macmillan, Basingstoke 1992, ISBN 0-333-54618-0.
• Barbara Castle: Sylvia and Christabel Pankhurst. Penguin Books, Harmondsworth 1987
• Mary Davis: Sylvia Pankhurst. A life in radical politics. Pluoto Books, London 1999, ISBN 0-7453-1523-2.
• Jane Marcus (utg.): Suffrage and the Pankhursts. Routledge, London 2001, ISBN 0-415-25693-3.
• David Mitchell: The fighting Pankhurst. A study in teancity. Macmillan, New York 1967
• Richard Pankhurst: Sylvia Pankhurst, counsel for Ethiopia. A biographical essay on Ethopia, anti-fascist and anti-colonialist history 1934-1960. Tsehai Publications, Hollywood, Calif. 2003, ISBN 0-9723172-3-6.
• Martin Pugh: The Pankhursts. Penguin Books, London 2002, ISBN 0-14-029038-9.
• Patricia W. Romero: E. Sylvia Pankhurst. Portrait of a radical. Yale University Press, New Haven, Conn. 1987, ISBN 0-300-03691-4.
• Barbara Winslow: Sylvia Pankhurst. Sexual politics and political activism. UCL Press, London 1992, ISBN 1-85728-344-9.