Sudirman

Sudirman
Sudirman, oktober 1950.
Født		24. jan. 1916[1][2][3][4] Rembang, Jawa Tengah, Nederlandsk Østindia
Død		29. jan. 1950[5][4] (34 år) Magelang, Jawa Tengah, Indonesia Tuberkulose
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Commander of the Indonesian National Armed Forces
Utdannet ved		Hollandsch-Inlandsche School (–1930) (Cilacap)[3] Meer Uitgebreid Lager Onderwijs (1932–1935)
Ektefelle		Siti Alfiah[6]
Far		Karsid Kartawiradji[3] Raden Tjokrosunarjo[7]
Nasjonalitet		Indonesia
Gravlagt		Kusumanegara Heroes' Cemetery
Utmerkelser		Nasjonalhelt
Troskap		( Japan/Peta) Republikken Indonesia
Våpenart		Hær
Tjenestetid		1945-50
Militær grad		Brigadegeneral, general, Jenderal Besar, armégeneral
Kommandoer		Øverstkommanderende for TKR/TNI
Deltok i		(Stillehavskrigen) Den indonesiske nasjonalrevolusjonen
Signatur
Sudirman på Commons

Sudirman (født 24. januar 1916 i Bodas Karangjati-landsbyen i Rembang i Purbalingga i Bantarbarang i Nederlandsk India, død 29. januar 1950 i Magelang; samtidig indonesisk: Soedirman) var de indonesiske styrkenes militære kommandant i Indonesias kamp for uavhengighet fra Nederland i slutten av 1940-åra.

Sudirman ble født i Bodas Karangjati-landsbyen i Rembang, Purbalingga på Javba 24. januar 1916. Han studerte på nederlandske innfødtskolen i Purwokerto og deretter på et Muhammadiyah-lærerhøyskole i Jakarta. Deretter jobbet han som lærer på Muhammadiyah-skolen i Cilacap.

Under Japans okkupasjon av Ostindia under andre verdenskrig fra 1942 til '45 trente Sudirman for å bli en bataljonskommandant i Pembela Tanah Air (Peta), "hjemlandsforsvar"-hæren støttet av de japanske okkupantene.

Da Japan overga seg og Sukarno og Hatta erklærte Indonesias uavhengighet, omorganiserte Sudriman sin Peta-bataljon til en Banyumas-basert regiment for den republikanske indonesiske hæren for å motsette seg nederlandsk reokkupasjon av sin tidligere koloni. Det første større slaget han ledet var slaget ved Ambarawa i november-desember 1945 mot britiske og nederlandske styrker. 12. desember ledet han et 'koordinert' angrep mot de britiske stillingene i Ambarawa, og drev britene helt tilbake til Semarang. Slaget endte 16. desember.

12. november 1945 ble Sudirman valgt til øverstkommanderende for hæren, en stilling han holdt til sin død i 1950. I løpet av de neste fem årene, Sudirmans siste, var han ofte syn med tuberkulose, men han ledet likevel flere geriljaoperasjoner mot nederlenderne. Sudirman ledet indonesiernes forsvar av Yogyakarta, da Republikken Indonesia hovedkvarter, mot det nederlandske angrepet i desember 1948. Theodore Friend beskrev Sudirman i 2003 som en man med "...en merkelig blanding samuraidisiplin, marxistdisposisjon og rått mot."

Sudirman døde i Magelang 29. januar 1950. Han ble begravet i Heltegravplassen i Semaki i Yogyakarta. Sudirman mottok også tittelen Indonesisk nasjonalhelt som en uavhengighetsforsvarshelt. Sudirman var den første og den yngste indonesiske general.