|
Stavern kirke
Stavern kirke eller Fredriksvern kirke i Tunsberg bispedømme i Larvik kommune er fra 1756 og er tegnet av kommandør Michael Johan Herbst.[2] HistorieBeslutningen om å opprette verft og flåtebase i Stavern ble tatt i 1748, og i 1750 startet man å anlegge Fredriksvern Verft på gården Nordre Grevles grunn. Kirken ble oppført som garnisonskirke for Fredriksvern og innviet i 1756. Kommandør Herbst tegnet kirken og sto selv ansvarlig for oppføringen. Kirken anses som arkitektonisk vellykket. Kirken er den første garnisonskirken i landet (garnison = alle militærtroppene i en by eller festning). Grunnen til dette var at Stavern ble i 1750 orlogsverft for den dansk-norske marine under navnet Fredriksværn Værft, etter kong Fredrik 5. I 1799 ble Staverns menighet utskilt fra Tanum kirkesogn og innlemmet i Fredriksverns menighet. Fredriksvern og Stavern hadde dermed felles kirke fra 1799. Fredriksvern kirke – eller Stavern kirke som den omtales til daglig – gjennomgikk en omfattende oppussing og restaurering i 2004. Det største problemet med Fredriksvern kirke har vært at de gamle kalkfargene er overmalt med moderne malinger. Dette har ikke vært vellykket og man har forsøkt å føre kirkebygget tilbake gjennom de gamle bygge- og kalkmetodene. KirkebyggetStavern kirke har røde og gule vegger i rokokkostil. Utvendig er det mørkeblå, glassert takstein og taket er like høyt på alle kanter. Over inngangsdøra er Fredrik Vs speilmonogram i rokokkostil. Den har også et utvendig ur som er fra 1756 og må trekkes av kirketjeneren to ganger i uka. Kirken er bygget av hollandsk tegl, røde på veggene og gule kanter. Teglen var løsbrent og mørtelen blandet med saltholdig sand, noe som forårsaket skader på veggene. Mot slutten av 1700-tallet kalket man derfor veggene hvite både ute og inne. Så den kirken man ser i dag er en rehabilitering fra 1880-tallet, hvor man gjeninnførte de originale fargene. Med sin virkningsfulle fremheving av de vesentlige detaljer og fine former regnes den i dag som en verdig representant for norske kirkebygg fra rokokkoperioden. Interiøret.JPG)  Gulvet i kirken er formet som et kors og taket svaier (valmtak). Alteret i kirken peker mot vest, noe som er veldig spesielt. Skikken var at alteret skulle ligge mot øst slik at menigheten kikket i retning av soloppgangen, det er bildet for oppstandelsen, Kristus skal komme med det fullkomne Himmelriket, men dette ble altså ikke gjort her av praktiske grunner, man skulle slippe å gå rundt kirken for å komme inn. Stavern kirke er den eneste kirken i Larvik med korsform. Kirken forteller om dansketid og militær gradering i utsmykning, prekestol (pulpitur) og gravsteiner i gulvet. Mange dyktige håndverkere jobbet på verftet og dette nøt kirken godt av. Stavern kirke har i behold altertavlen – i to etasjer – som den fikk til innvielsen i 1756. Motivet er korsfestelsen. Altertavlen er malt av Jacob Pedersen Lindgård.[1] Selve tavlen er skåret av snekker Joen Jacobsen fra Skien og figurene av den danske orgelbyggeren Hartvig Jochum Müller.[2] Også store deler av det øvrige inventaret er av Jacobsen. Av nyere utsmykking har kirken glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1960.[1] GravminnerGravminnene ved kirken er registrert av Slekt og Data (tidligere DIS-Norge). Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
