Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Standardavvik

Standardavviket er et mål for spredningen av verdiene i et datasett eller av verdien av en stokastisk variabel. Den er definert som kvadratroten av variansen.

En av grunnene til at standardavviket er en viktig parameter, er Tsjebysjevs ulikhet som sier at de fleste verdiene i et datasett av tilfeldige variabler vil ligge i nærheten av gjennomsnittet, hvor «i nærheten» er definert ved hjelp av standardavviket. Standardavviket ligger på det punktet hvor kurven i normalfordelingen endrer retning.

Animasjon som viser 1, 2 og 3 standardavvik fra gjennomsnittsverdiet i et datasett.

Før man bruker standardavvik bør man bruke et histogram eller en frekvenstabell for å undersøke om datasettet er normalfordelt da mange statistiske metoder ikke kan stoles på dersom datasettet har skjevhet eller ekstremverdier[1].

Standardavviket ble introdusert av Francis Galton mot slutten av 1860-tallet.

Mørkeblå farge viser verdier som er under ett standardavvik fra gjennomsnittsverdien. I en normalfordeling vil 68,27 % av datasettet være under ett standardavvik fra gjennomsnittet. 95,45 % er under to standardavvik fra gjennomsnittet (himmelblå farge), 99,73 % under tre standardavvik og 99,994 % under fire.

Definisjon

Med en gitt en populasjon x1, ..., xN av reelle tall, er gjennomsnittet gitt ved

og standardavviket definert som

.

Standardavviket til en stokastisk variabel X er definert som

,

hvor E(X) er forventningsverdien til X.

Hvis man har stikkprøver x1,...,xn fra en større populasjon, defineres det empiriske standardavviket som

Relativt standardavvik

Ved å dividere standardavviket med gjennomsnittsverdien får en relativt standardavvik. Dette oppgis som regel i prosent.

Måleenhet

Standardavvik har som regel samme benevning som måleenheten til verdiene i datasettet. Et unntak er for verdier som har prosent som benevning. Siden en differanse mellom to prosentmålinger har enhet prosentpoeng, vil standardavviket til slike datasett ha enhet prosentpoeng. Det gjøres likevel ofte feil med dette, og prosent brukes som benevning også for standardavviket, noe som gjør det uklart om det er snakk om et vanlig standardavvik eller et relativt standardavvik.

Referanser

  1. ^ Fligner, Moore Notz (2015). The Basic Practice of Statistics. New York: W. H. Freeman and Company. s. 59. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9