Solkalender

En solkalender er en kalender hvis dato indikerer årstiden eller solas tilsynelatende posisjon i forhold til stjernene. Den gregorianske kalenderen, allment akseptert som standard i verden, er et eksempel på en solkalender.

Andre kalendere kan være månekalendre, der månedene tilsvarer én syklus av månefasene, eller lunisolarkalendre med en kombinasjon av solsyklus og månesyklus.

Egypterne ser ut til å ha vært de første som utviklet en solkalender, og brukte som et fast punkt den årlige soloppgangen til Hundestjernen – Sirius, eller Sothis – på den østlige himmelen, et fenomen som falt sammen med den årlige oversvømmelsen av Nilen. De konstruerte en kalender på 365 dager, bestående av 12 måneder på 30 dager hver, med 5 dager lagt til ved årets slutt. Dette var unøyaktig med en brøkdel av en dag hvert år, og førte til at kalenderen over tid gradvis ble feil.

De eldste solkalenderene inkluderer den julianske kalenderen og den koptiske kalenderen. De har begge et år på 365 dager, som utvides til 366 en gang hvert fjerde år, så et gjennomsnittsår har 365,25 dager.

Etter hvert som solkalenderne ble mer nøyaktige, utviklet de seg i to retninger, tropisk og siderisk.

Hvis posisjonen til jorden i sin bane rundt solen regnes i forhold til jevndøgn, punktet der banen krysser himmelekvator, så avgrenser datoene fire like lange årstider. De er altså synkronisert med solens deklinasjon. En slik kalender kalles en tropisk solkalender.

Varigheten av det gjennomsnittlige kalenderåret for en slik kalender tilnærmer seg en form for tropisk år, vanligvis enten gjennomsnittlig tropisk år eller vårjevndøgn.

Følgende er tropiske solkalendere:

• Gammel armensk kalender
• Den gregorianske kalenderen
• Bengali kalender (Nasjonal og offisiell kalender i Bangladesh)
• Iransk kalender (Jalāli-kalender)
• Indisk nasjonalkalender (Saka-kalender)

Alle disse kalenderne har et 365 dagers år, som etter ulike regler blir utvidet med én tilleggsdag som gir et skuddår.

Dn iraniske kalenderen begynner hvert år med vårjevndøgn, og setter inn skuddager slik at det følgende året også begynner med vårjevndøgn. Tidspunktet for vårjevndøgn blir avgjort i Teheran "ved hjelp av astronomiske beregninger fra pålitelige kilder".^[1]

Hvis posisjonen til Jorden regnes i forhold til fiksstjernene, indikerer datoene stjernebildet nær der solen befinner seg. En kalender av denne typen kalles en siderisk solkalender.

Gjennomsnittlig kalenderår for en slik kalender tilnærmer seg siderisk år.

Indiske kalendere som Hindukalenderen, Tamil-kalenderen, bengalsk kalender (ikke-revidert) og Malayalam-kalenderen er sideriske solkalendere. Den thailandske solkalenderen basert på den hinduistiske solkalenderen er også en siderisk kalender. De beregnes på grunnlag av den tilsynelatende bevegelsen til solen gjennom de tolv stjernetegnene i stedet for jordens tropiske bevegelse.