|
Slaget ved Saintene
Slaget ved Saintes fant sted over fire dager, 9. til 12. april 1782, under den amerikanske uavhengighetskrigen, og var en seier for en britisk flåte under admiral George Rodney over en fransk flåte under François-Joseph Paul. Slaget har sitt navn etter Saintes (eller Saints), en gruppe øyer mellom Guadeloupe og Dominica i Karibia. BakgrunnPaul la ut fra Martinique den 7. april 1782 med 35 linjeskip og en stor konvoi på mer enn 100 handelsskip for å møte en spansk flåte som bestod av 12 linjeskip og 15 000 menn for å erobre den britiske øya Jamaica. Han ble forfulgt av Rodney med 36 linjeskip. To dager senere sendte Paul sin konvoi inn til Guadeloupe eskortert av hans to 50 kanoners skip. Der var en innledende trefning hvor franskmennene fikk overtaket da framparten av britene ble spredt fra sentrum og de bakre delene. To franske linjeskip ble skadet. SlagetDen 12. april la Paul ut med sin flåte for å beskytte et skip som hadde mistet mastene og ble jaget av fire britiske skip på vei til Guadaloupe. Rodney kalte tilbake sine jagende skip og gav signal om å danne slaglinje. I det den franske linjen gikk ned mot den britiske linjen, førte en plutselig endring i vindretningen til at Rodneys flaggskip Formidable og flere andre skip, inkludert Duke og Bedford, brøt gjennom den franske linjen og løsnet ild. Forvirringen som oppstod i den franske linjen og de alvorlige skadene som flere av de franske skipene fikk, inkludert Pauls flaggskip Ville de Paris, førte til slutt til at Paul overgav seg og trakk seg tilbake med mange av sine skip i uorden. Dette splittet den franske linjen i to. En generell jakt ble satt i gang. Totalt ble fire franske skip erobret og ett, César, eksploderte etter at hun ble tatt. Britene mistet 243 menn, mens 816 var såret. To av de 36 kapteinene ble drept. De franske tapstallene ble aldri klarlagt, men de må ha vært betydelig høyere enn de engelsk. Av de 30 kapteinene ble seks drept. Det er anslått at 2000 franske sjømenn ble drept eller såret. EtterspillSlaget gjorde slutten på franskmennenes og spanjolenes håp om å erobre Jamaica fra britene. Slaget var kontroversielt av tre grunner. For det første klarte ikke Rodney å følge opp seieren gjennom å forfølge franskmennene, noe han ble kraftig kritisert for. Kontreadmiral Samuel Hood sa at de 20 franske skipene ville ha blitt erobret dersom kommandanten hadde satt i gang forfølgelse. Den 17. ble Hood sendt for å forfølge fienden. Han erobret umiddelbart to av skipene i Mona–passasjen. For det andre er slaget berømt for taktikken med å «bryte linjen», hvor de britiske skipene passerte gjennom en åpning i den franske linjen, angrep fienden på utsiden og skapte fullstendig kaos blant franskmennene. Men det er omstridt hvorvidt denne taktikken var planlagt. For de tredje la Paul på fransk side skylden for nederlaget på sine underordnede, Vandreuil og Lois Antoine de Borgaonville. De britiske skipeneMarlborough 74 De franske skipeneHercule 74 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
